Kjønnslemlestelse eller det som kalles omskjæring av kvinner, betyr at man endrer på utseende og / eller funksjon i kvinnens ytre kjønnsorgan, kalt vulva
Vulva etter omskjæring
Dette gjøres av kulturelle årsaker og ikke fordi det er noe galt med kjønnsorganet fra før. Slike endring kan gi plager og smerter i vulva.
Det kan også gjøre at man får problemer med sex, og noen kan ha traumer knyttet til det som har skjedd med kroppen. Her kan du lese mer om dette.
TRINE AARVOLD
Lege ved Sex og samfunn
TRUDE SLETTVOLL LIEN
Psykiatrisk sykepleier og NACS-godkjent sexologisk rådgiver. Prosjektleder for minoritetsprosjektet på Sex og samfunn.
Omskjæring
Kjønnslemlestelse (forkortet KKL eller FGM), eller det som kalles omskjæring av kvinner, betyr at man endrer på utseende og / eller funksjon i kvinnens ytre kjønnsorgan, kalt vulva, uten at det er noe galt med kjønnsorganet fra før.
Det finnes forskjellige typer omskjæring hos kvinner, og derfor vil det også være forskjeller på hvordan dette oppleves hos hver enkelt kvinne som er omskåret.
Hvorfor blir man omskåret?
Kvinnelig omskjæring er en gammel tradisjon som mange jobber med å stanse. Grunnen til det, er at mange kvinner får smerter og plager etter omskjæring. Ingen religion krever omskjæring av jenter, så dette er en kulturell handling mer enn religiøs. Ingen jenter blir mer moralsk eller ”riktig” av å bli omskåret.
Flere land har nå et forbud mot omskjæring av kvinner. Det gjelder også i Norge hvor det er straffbart å få barn omskåret.
Er du eller noen du kjenner i fare for å bli omskåret, kan du ta kontakt med barnevernet hvis du eller den du kjenner er under 18 år. Er personen i fare over 18 år kan du kontakte krisesenter eller politiet. Her kan du se hvor og hvordan du kontakter for hjelp: https://www.udi.no/ord-og-begreper/kjonnslemlestelse-av-kvinner-og-jenter-/
Det kan være vanskelig å leve som omskåret når det er så mange ulike meninger og erfaringer om temaet. Noen kan føle det skamfullt å være omskåret, og noen kan oppleve det som skam hvis de ikke er omskåret, når dette er en tradisjon i familien. Det er viktig å huske at som kvinne er du bra nok som du er, om du er omskåret eller ikke.
Hvordan ser kvinners ytre kjønnsorgan, vulva, ut?
Kvinnens ytre kjønnsorgan består av skjedeåpning, urinrørsåpning, klitorishodet, indre og ytre kjønnslepper, og kalles med en fellesbetegnelse for vulva. (Se bilde av vulva og klitoris)
Kvinner har en skjedeåpning som fører inn til Skjeden. Skjedeåpningen er stedet hvor for eksempel en penis føres inn under samleie, og hvor barn fødes ut.
Skjeden kalles også vagina, og er et rør som fører videre til en liten åpning som går inn til livmoren. Denne åpningen kalles livmorhalsen.
Inne i livmoren finnes det en slimhinne som vokser i løpet av måneden. Den skal ta imot et befruktet egg som kan bli til et barn. Hvis det ikke blir en graviditet, løsner slimhinnen, og kommer ut som menstruasjonsblødning. Hvis man bruker prevensjon med hormoner, kan mensen forandre seg, uten at det er farlig for deg. Snakk med jordmor eller legen din om du lurer på noe om hormonell prevensjon. Fra livmoren og ut av skjeden og skjedeåpningen kommer menstruasjonsblodet ut.
Skjeden renser seg selv ved at det lages en væske inne i skjeden, som heter utflod. Utfloden er ofte litt hvit eller blank. Det er vanlig å ha utflod daglig, men det varierer hvor mye utflod hver enkelt kvinne har. Du kan lese mer om utflod her. Siden skjeden renses med utflod, skal man ikke vaske eller spyle vann inn i skjeden. Det holder å skylle med vann ytterst. Du kan lese mer om hvordan du kan vaske deg her.
I tillegg har kvinner en egen åpning hvor urin kommer ut når man tisser. Urinrørsåpningen kan ligge på forskjellige steder hos hver enkelt kvinne. Noen har den lett synlig ved klitorishodet, mens den hos andre kan ligge litt skjult ved skjedeåpningen (åpningen til vagina).
Indre kjønnslepper dekker skjedeåpningen og urinrørsåpningen. De indre kjønnsleppene og resten av vulva har hud som kalles slimhinner. Slike slimhinner er samme type hud som vi har i munnen. Fargen på de indre kjønnsleppene kan være fra rosa til mørk brun, og størrelsen på kjønnsleppene er veldig varierende fra kvinne til kvinne. Det er vanlig at den ene indre kjønnsleppen er litt større enn den andre.
Øverst, hvor de indre kjønnsleppene møtes, ligger en liten rund utvekst som heter klitorishodet. Dette er det mest følsomme stedet i vulva. Klitorishodet er det eneste som er synlig av hele klitoris, men klitoris er mye større på innsiden, hvor den strekker seg rundt inngangen til skjeden og innover rundt skjeden. Man kan derfor føle at berøring og samleie kan føles godt, selv om klitorishodet er fjernet.
Ytterst har man de ytre kjønnsleppene, som er glatte på innsiden og med hår på utsiden. Noen ganger dekker de ytre kjønnsleppene de indre kjønnsleppene, men det vanligste er at de indre kjønnsleppene synes.
Jomfruhinne finnes ikke
I mange kulturer finnes det en ide om at kvinner har en hinne i skjeden (vagina) som vil bli ødelagt hvis man fører noe inn. Denne hinnen har blitt kalt jomfruhinne, og skal være et bevis på at kvinnen ikke har hatt samleie. Mange tror at ved første samleie vil jomfruhinnen sprekke og kvinnen vil blø.
Sannheten er at det ikke finnes en dekkende hinne inne i skjeden, men at alle kvinner har en skjedekrans. Dette er som en liten fold som hos noen sees rett på innsiden av skjedeåpningen.
Denne folden er som en strikk, og er tøyelig og myk. Den vil ikke sperre skjedeinngangen, og det er derfor menstruasjonsblod kan renne ut av skjeden. Skjedekransen ser veldig forskjellig ut hos alle kvinner, og man kan derfor ikke vite om en kvinne har hatt samleie ved å se på skjedekransens form. Formen vil også kunne endre seg i løpet av livet.
Ved samleie er det ikke uvanlig at kvinnen kan blø. Ofte skyldes dette at kvinnen er nervøs og ikke nok opphisset. Når kvinnen er opphisset vil det bli lettere å føre penis inn, da det er mindre stramt. I tillegg vil hun bli mer våt i skjeden slik at penis glir lettere.
Er det for stramt, eller ikke noe fuktighet i skjeden, kan det bli små sår når penis føres inn i skjeden. Det kan også være at skjedekransen kan få en rift i seg som blør, men den gror fint og ødelegger ikke noe. Riften vil ikke bli synlig.
Det er derfor ingen hinne som det går hull på ved samleie. Det er også vanlig at kvinner kan blø selv om det ikke er første samleie, og det er vanlig at kvinner ikke blør selv om det er første samleie.
Blødning er altså ikke et bevis på at man er jomfru.
Forskjellige typer omskjæring:
Omskjæring kan være alt fra et risp i kjønnslepper eller klitoris, til at man fjerner deler av vulva. Verdens Helseorganisasjon (WHO) skiller mellom fire ulike typer for kjønnslemlestelse:
Type I: Klitoridektomi: Delvis eller fullstendig fjerning av klitorishodet.
Type II: Eksisjon: Delvis eller fullstendig fjerning av klitorishodet og indre kjønnslepper, med eller uten fjerning av hud fra ytre kjønnslepper.
Type III: Infibulasjon: Innsnevring av skjedeinngangen ved at deler av kjønnsleppene (indre og/eller ytre) skjæres bort, og sys eller føyes sammen slik at det dannes et hudsegl som stenger skjedeinngangen. Ofte fjernes også deler av klitorishodet.
Type IV: Uklassifisert: Alle andre skadelige inngrep i kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker, for eksempel prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping eller brenning.
Det er med andre ord stor variasjon i type omskjæring hos hver enkelt kvinne. Er du usikker på hva slags type du har, så kan du snakke med helsepersonell. Ved type 3, infibulasjon, kan det være vanskelig å vurdere hva som er gjort før man åpner.
Plager som kan oppstå etter omskjæring
Undersøkelse hos lege
Har du mye plager i underlivet er det viktig å få en undersøkelse. Si ifra til legen hvis du er redd for at det skal gjøre vondt. Da kan legen bruke god tid, krem og alternative metoder for undersøkelsen.
Husk at noen leger i Norge ikke har erfaring med omskjæring. Det er derfor alltid viktig at du sier fra til legen at du er sydd sammen når du skal gjøre en gynekologisk undersøkelse.
Infibulasjonen (sydd sammen) må alltid åpnes opp når du skal føde hvis du ikke er åpnet på forhånd. Det er en stor fordel å gjøre dette så tidlig som mulig i svangerskapet. Det vil gjøre undersøkelsene og selve fødselen mye lettere. Det er derfor viktig å snakke med jordmoren eller legen din om dette.
Vondt når jeg tisser
Urinrør og skjede har hver sin åpning. Hvis du er sydd (infibulert), er disse åpningene dekket av hud, og har en felles åpning der både urin og blod (menstruasjon) skal passere.
Denne åpningen kan være for liten til at urin og blod kan renne fritt. Dermed kan væskene samle seg opp bak åpningen, og skaper et press. Det kan også ta lengre tid på do for å få urinen ut. Alle kvinner har lett for å få bakterier fra urinrørsåpningen og inn i urinblæra.
Det er dette som kalles en urinveisinfeksjon. Hvis du er sydd, vil det være større sjanse for dette, da det vil bli flere bakterier bak åpningen hvor blod og urin samler seg.
Dette kan hjelpe: Hvis man åpner opp der det er sydd sammen ved en liten operasjon, vil smertene ofte bli bedre, da det blir lettere å få ut urinen når man tisser. Hvis det er en urinveisinfeksjon, vil antibiotika skrevet ut av legen din være nødvendig. Ta alltid kontakt med lege hvis du skulle få mer vondt når du tisser og dette ikke går over.
Smerter når jeg har menstruasjon
Det er normalt at det kan være smerter i nedre del av ryggen, nedre del av magen og noen ganger nedover i lårene ved menstruasjonen. Hvis man er sydd, kan det gi smerter nederst i skjeden (vagina) ved menstruasjon, og kanskje særlig når du også tisser. Det kan da bety at åpningen er for liten. Da vil urin og blod kunne samle seg opp skape et press. Det kan også bli infeksjon eller betennelse hvis menstruasjonsblod og urin blir liggende lenge.
Da kan det være du må til lege for å få hjelp til å fjerne blodet på innsiden. Du skal derfor alltid ta kontakt med lege om smertene bak åpningen plutselig blir verre.
Dette kan hjelpe: Å åpne opp ved en liten operasjon er den beste måten å løse dette problemet på. Da vil blodet kunne renne ut i normal fart, slik at det ikke hoper seg opp nederst ved åpningen. Det vil da ikke lengre sprenge eller blir betent.
Kuler og klumper
Inne i vulva er det mange kjertler som slipper ut væske for å fukte slimhinnene i vulva. Ved omskjæring kan kjertler blir skåret over, eller de får ikke til å slippe ut væsken sin fordi noe tilstopper utgangen.
I slike tilfeller kan væsken som skulle ut bli samlet opp og lage kuler (cyster). Hvis det kommer betennelse med bakterier inne i disse kulen kan de bli veldig smertefulle.
Kuler kan også oppstå hvis hud med hårsekker er sydd sammen feil, slik at disse hårene blir innestengt. Inne i skjeden kan det også bli dannet kuler ved fjerning av indre kjønnslepper, eller når man blir sydd sammen. Hvis du er sydd, kan disse kulene ikke synes fra utsiden, og du merker bare smerter og ubehag på innsiden. Noen beskriver det som press nederst.
Dette kan hjelpe: Hvis kulene er store eller smertefulle og betente, må de opereres vekk. Ta kontakt med lege så får du henvisning til noe som er flinke med dette. Du vil alltid få bedøvelse ved en slik operasjon. Er kulene på innsiden og du er sydd sammen, kan det være nødvendig å få åpnet opp før man fjerner disse kulene.
Smerter ved samleie
Hvis du er sydd og åpningen er liten, kan det bli veldig stramt når penis skal i skjeden (vagina). Det vil gi mer gnisninger og strekk på huden som kan gjøre vondt, og det kan bli sår. Hvis du er blitt delvis åpnet, kan det være åpningen ikke ble stor nok slik at det fremdeles blir for stramt å ha penis inne.
Selv om du ikke har blitt sydd så kan andre typer omskjæring også gi smerter. Er det gjort kutt i huden eller slimhinnene kan det ha kommet arr. Arrene kan gjøre huden mindre tøyelig og mer stiv. Det vil kunne gi smerter når man har samleie.
Alle kutt i vulva kan også gi nerveskader. I tillegg kan vonde minner etter omskjæringen gjøre at samleie er vondt.
Det kan også være andre sykdommer i huden eller infeksjon, som for eksempel sopp, som kan være grunnen til at det gjør vondt i vulva. Lege kan se om det er infeksjoner og andre hudsykdommer.
Når kvinnen har lyst på sex vil skjeden bli våt, slik at det blir lettere å få penis inn i skjeden, og det gjør mindre vondt. Har man ikke lyst på sex så blir ikke skjeden våt, og det kan være grunnen til at det gjør vondt.
Dette kan hjelpe: Hvis åpningen er for liten eller trang, kan du få utført en åpnende operasjon. Hvis åpningen er trang, øm eller tørr, kan det hjelpe å bruke glidekrem ved samleie. Glidekrem kan kjøpes på apoteket. Hvis du synes det er vanskelig fordi du ikke ønsker å ha samleie, er det fint å snakke med helsepersonell. Du kan snakke med legen din, eller ta kontakt med jordmor eller helsesykepleier i kommunen din.
Ikke lyst til å ha samleie
Forandringer i underlivet ved omskjæring kan også gjøre at kroppen reagerer annerledes på sex. Rundt skjeden er det mange muskler (bekkenbunn-musklene). Når disse musklene strammer seg blir skjeden også mye trangere.
Det kan gjøre det vanskelig å få penis inn i skjeden, som gjør at samleie blir vondt, og kan gi sår i skjeden og skjedeåpningen. Det kan også svi etter samleie.
I klitoris og kjønnsleppene er det viktige nervetråder som kan være skadet hvis klitorishodet og kjønnsleppene er fjernet, og dette kan gjøre at man føler litt mindre når man har sex. Det er likevel ikke hele klitoris som blir fjernet, og mange kan oppleve orgasme og seksuell glede selv om klitorishodet er fjernet.
Vonde minner kan gjøre det vanskelig å nyte seksualiteten. Det kan for eksempel dreie seg om smertene ved omskjæringen, at du ble åpnet på en vond måte, at du har hatt mange vonde samleier, en voldtekt eller andre overgrep.
I mange kulturer er det lite fokus på at kvinnen skal ha det godt når man har sex. Har du lært at sex er synd, eller at du skammer deg over kroppen din, kan det gjøre det vanskelig å nyte samleie. Hvis forholdet til partneren din er dårlig, eller om du er sliten eller syk, kan det også gå ut over seksuallivet.
Dette kan hjelpe: Selv om du er omskåret, kan du ha det godt seksuelt. Et godt forhold er viktig, at du ikke er for sliten og at du føler at partneren din bryr seg om deg. Alle ønsker å føle seg elsket, at noen bryr seg om hele deg som person, bryr seg om at du har det godt og bryr seg om hele kroppen din.
Alle menn som er glad i den de er sammen med, vil at hun skal ha det godt. Snakk sammen. Bruk god tid. Hele kroppen kan brukes til å kjenne etter om det føles godt.
Hvis du har mindre følelser i kjønnsorganene, kan det være viktig at partneren din stryker eller tar på andre deler av kroppen, som brystvortene, innsiden av lårene og armene, magen – og generell kyssing og kosing.
Hvis du har mange vonde minner knyttet til kjønnsorganene eller sex, kan det være lurt å snakke med helsepersonell. Hvis du er sydd og åpningen er for trang, kan det hjelpe med å åpne kirurgisk. Hvis det føles for stramt inne i skjeden og dette ikke er kommer av at du er sydd, kan det være at musklene rundt skjeden er for stramme. Da kan en fysioterapeut som er spesialist på musklene i bekkenbunnen (musklene rundt skjeden,) hjelpe deg med øvelser.
Smerter når jeg tar på underlivet
Noen ganger er det bare smerter når man tisser eller har samleie, men for noen kan det også være vondt bare klær er i nærheten av huden i underlivet.
Det kan være fordi nerver kan ha blitt skadet, kommet i klem eller blitt for følsomme. Det kan også skyldes at beskyttende hud er borte, slik at slimhuden i vulva gnisser mot klær eller hud.
Dette kan hjelpe: Søk hjelp hos lege som kan se om det er noe man kan gi medisiner for, eller om det kan hjelpe med smertelindrende kremer til å smøre på.
Ved alle sykehus finnes det smerteklinikker som kan mye om hvordan smerter kan lindres, og legen din kan henvise deg dit hvis det ikke hjelper med andre behandlinger. I noen tilfeller kan det hjelpe med operasjon.
Fødsel
Hvis du er sydd kan du åpnes mens du er gravid eller under selve fødselen. Det aller beste er å åpne før du blir gravid, da det vil gjøre samleie, undersøkelsene og selve fødselen lettere. I Norge velger flere å åpnes allerede før de gifter seg. Det har altså mange fordeler.
Hvis du allerede er gravid, er det best å gjøre denne operasjonen mellom tredje og sjette måned i graviditeten. Det må ikke skje for nær fødselen. Snakk derfor med legen om dette så fort du er gravid, for å planlegge tidspunktet.
Under selve fødselen må en infibulasjon klippes opp hvis du ikke allerede er åpnet på forhånd. Hvis det oppstår rifter under fødselen, vil jordmor kunne sy dette nye såret sammen så det gror. Det er derimot ikke lov å sy igjen de ytre kjønnsleppene etter fødselen i Norge. Alle fødeavdelinger på sykehus har fått vite hvordan man skal åpne, det vil likevel være best å få gjort dette i fred og ro lenge før fødselen for best resultat.
Mange kan være redde for smertene ved fødsel, og for noen kan slike smerter være ekstra skumle da det kan vekke vonde minner fra da man ble omskåret, eller andre vanskelige opplevelser man har hatt. Det er da veldig fint å snakke med jordmor eller lege om dette på forhånd, så man kan gi deg mer informasjon og gjøre det enklere for deg ved fødselen.
Åpnende kirurgi, hvordan gjøres dette?
Det er en fordel at de som er sydd blir åpnet opp igjen så tidlig som mulig, helst allerede som barn. Dette vil hindre nye skader og problemer som oppstår over tid etter å ha blitt sydd. Har du et barn som er omskåret kan du hjelpe datteren din ved å sørge for at hun blir åpnet så tidlig som mulig.
Mange av de vanligste plagene som kan komme om du er sydd, vil lindres etter en åpnende operasjon. Det blir også lettere å få gjort nødvendige undersøkelser hvis du har plager. Legen kan gi attest på at åpningen er gjort av helsemessige grunner.
Det kan være bra å være åpnet før du gifter deg. Vent med å ha samleie til sårene har grodd og du ikke lenger har smerter. Da blir seksuelt samvær lettere, og vil kunne være et bedre utgangspunkt for å nyte samleie.
Operasjonen skjer på sykehus. Operasjonen gjøres poliklinisk – det betyr at du bare trenger å være på sykehuset på dagen, og sjeldent trenger å sove over. Operasjonen skjer smertefritt med bedøvelse, og mens sårene gror får du også medisiner mot smerter. Det kan ta fra to til seks uker før sårene har grodd helt.
Det finnes en smertestillende krem som kan smøres på før du tisser hvis det svir eller gjør vondt.
Noen sykehus har lagt ut informasjon om hvordan du tar kontakt og hva de kan tilby. Du finner en oversikt her: Etter omskjæring
Etter åpningen
Det kan føles uvant i begynnelsen. Det er nyttig å gå til kontroller. Husk at det tar noen uker før alt gror. Du kan få smertestillende medisin hvis det er vondt.
Snakk med helsesøster eller lege, og spør om de kan forklare deg hva slags forandringer som skjer i kroppen. De kan vise hvordan naturlige kjønnsorganer ser ut, og hjelpe deg til å bli vant til din nye tilstand.
