Vulvodyni er et samlebegrep for kroniske vulvasmerter av brennende og sviende karakter uten objektive kliniske funn av andre spesifikke tilstander/sykdommer.
Tilstanden deles inn i 2 hovedgrupper:
Begge undergruppene kan igjen inndeles i provosert eller ikke-provosert type.
Vulvodyni rammer ca 10 % – 15 % av alle kvinner i løpet av livet. Bakgrunn og årsaker er ofte sammensatt og multifaktoriell.
Det er blitt foreslått en nevroinflammatorisk patogenese, lik andre kroniske smertetilstander. Hos pasienter med tilstanden har studier vist økt tetthet av nervefibre (såkalt hyperinnervasjon) i vestibulum, særlig ved lokalisert provosert vulvodyni.
Vulvodyni er ofte assosiert med andre smertetilstander som skulder-/nakkesmerter, irritabel tarm, vannlatningssmerter og fibromyalgi. Svært mange av pasientene har blitt behandlet for residiverende candidainfeksjoner og påfølgende overbehandling med reseptfrie lokale antimykotika.
En del kvinner har fysisk og psykisk store traumatiske hendelser i anamnesen. Det er viktig å identifisere dette ved utredning. Vulvodyni kan også forekomme etter behandling med ulike prosedyrer eller kirurgi i vestibulum.
Det er kjent at tilstanden ofte er forbundet med dysfunksjon av bekkenbunnsmuskulaturen. En ser lavere smertegrense for trykk, økt muskeltonus i hvile, og nedsatt kontroll over musklene i underlivet.
Målet er å redusere smertene og øke livskvalitet og seksualfunksjon.
Tverrfagelig tilnærming er mest effektiv med kombinasjon av ulike behandlinger. All behandling må individualiseres og tilpasses hver pasient etter grundig anamnese og undersøkelse.
Hovedgrupper av behandling:
Trisykliske antidepressiva
Kontraindikasjon: gravid, ammende, planlagt gravid, stort alkoholinntak, arytmier
• Amitriptyline (Sarotex)
Anbefalt stort sett som førstevalg. Spesielt god effekt på generalisert vulvodyni (voksne). Kan ta 3 uker før effekt. Anbefalt å kalle dette trisyklisk medikasjon – ikke antidepressiva.
START: (5-)10 mg om kvelden i 1 uke, ved uteblitt effekt øke med 10 mg pr uke frem til ca 50 mg pr. dag. En del pas trenger høyere doser: max 100-150 mg pr dag. Unngå brå seponering. Pasienten må alltid få informasjon om gradvis nedtrapping i regi lege.
Bivirkninger: obstipasjon, tørre øyne, munntørrhet, økt vekt, hodepine, tretthet ( bør tas på kveld)
Andre antidepressiva
• Duloxetine (Cymbalta)
START: 30 mg x 1 i 1 uke, hvis uteblitt effekt øke til 60 mg x 1. Må forskrives med forsiktighet hos pasienter med tidligere mani eller bipolar lidelse. Kontraindisert ved ukontrollert hypertensjon.
• Venlafaxine (Effexor)
START: 37,5 mg om morgenen. Ved uteblitt effekt øke etter en uke til 75 mg pr dag. Max dose 150 mg pr dag, ofte godt tolerert.
Antiepileptika
Det er viktig at både neurotin og Lyrica forskrives med forsiktighet til yngre pasienter. Dette skal ikke være førstevalg av preparater. Forskrivende lege må være oppmerksom på risiko for avhengighet. Anbefalt langsom seponering (over 1 uke).
• Gabapentin (Neurontin)
START: 300 mg x 1 i 3 dager, deretter 300 mg x 2 i 3 dager, deretter 300 mg x 3 i 3 dager. Eventuelt økning til max 1200 mg x3 pr dag.
Bivirkninger: Trøtthet, svimmelhet, vektøkning.
• Pregabalin (Lyrica)
Dyrere enn Neurontin, mer bivirkninger. Risiko for avhengighet.
START: 50 mg pr dag i 4 dager. Evt øke dose til 50 mg x 2 pr dag i 4 dager til. Deretter evt 50 mg x 3 pr dag videre. Max dose er 100 mg x 3 pr dag.
Andre medikamenter
• Hormoner – For kvinner med vaginal atrofi er lavdoserte vaginale østrogentilskudd (Vagifem eller Ovesterin) førstevalg, og gir signifikant bedre effekt mot vaginale symptomer og kan forebygge vaginal atrofi (genitourinary syndrome of menopause).
• Capsaicin – Anbefales ikke da det gir mye svie.
• Botulinum toxin – kan forsøkes som annenlinje behandling. Mest effektivt ved samtidig vaginisme/bekkebunnsdysfunksjon. Dosering usikkert, vanligvis gis doser på 75 – 150 E. Effekten vedvarer i 6 – 12 uker hos de som har god effekt.
Nettsiden er presentert av Vulvaforum som består av autorisert helsepersonell.
© 2025 vulva.no | Personvernerklæring