Vaginisme er vedvarende eller tilbakevendende ufrivillig stramning i bekkenbunnsmuskulaturen.
Vaginisme
Muskelstramningene utløses dersom noe føres inn i skjeden (penis, tampong, gynekologisk undersøkelse) og medfører smerter eller ubehag for pasienten.
Forekomst
Det foreligger sparsomt med data, men man regner med en forekomst på 0,5-1 % i den generelle befolkningen.
Etiologi
Vaginisme oppfattes som en betinget psykisk respons der pasienten assosierer seksuell aktivitet med smerte og frykt. Det består i en angst mot penetrasjon av vagina, og det oppstår involuntære spasmer i pubo-rektalmuskulatur og omliggende muskler omkring nedre tredel av vagina.
Det skilles mellom primær og sekundær type.
Primær vaginisme innebærer at kvinnen alltid har hatt smerter/ubehag i skjeden, for eksempel etter første tampongbruk eller første samleie.
Sekundær vaginisme oppstår senere, dvs at man først har hatt en periode med smertefrie samleier og tampongbruk, for deretter å få vaginisme.
Hvorfor noen kvinner utvikler vaginisme og andre ikke, er ikke kjent. Den initiale reaksjonen kan komme sekundært til gjentatte urinveisinfeksjoner, soppvaginitter eller vestibulodyni. Fysisk mishandling eller seksuell krenkelse kan også medføre frykt mot vaginal penetrasjon. Det samme gjelder traumatiske medisinske prosedyrer opplevd i barndommen, smertefullt første seksuelle samleie, frykt for at vagina er for liten, relasjonelle problemer og frykt for graviditet.
Symptomer
Redsel mot penetrasjon og ufrivillige muskelstramninger omkring ytre tredjedel av vagina. Muskelstramningene kan opptre ikke bare ved forsøk på penetrasjon, men også ved tanken på penetrasjon.
Forsøk på penetrasjon fører til smerte, frykt, ydmykelse og frustrasjon. I tillegg kan pasienten oppleve muskelstramninger i bekken, lår, mage og legger. Kvinnene vil også ha problemer ved gynekologiske undersøkelser og vansker med å innføre tamponger.
Funn
- Normal slimhinne.
- Hyperton/stram bekkenbunnsmuskulatur.
- Undersøkelse utover inspeksjon er av og til ikke mulig å gjennomføre uten store smerter, og skal ikke gjennomføres uten pasientens samtykke.
- Vær klar til å avbryte den gynekologiske undersøkelsen underveis under hele undersøkelsen, hvis pasienten ber om det eller uttrykker uttalte smerter. Det kan hjelpe å smøre skjedeåpningen med xylocainsalve før innsetting av et spekel.
- Det anbefales å ha med en ekstra person/assistent under selve undersøkelsen.
- EMG undersøkelse kan vise hyperton og svak bekkenbunnsmuskulatur.
Differensialdiagnoser
Vaginale tilstander kan gi smerter. Vaginisme gir ingen synlige forandringer i slimhinnen. Vulvodyni er oftest til stede sammen med vaginisme. Det er viktig å utelukke underliggende sykdommer:
- Soppvaginitt
- Seksuelt overførbare infeksjoner
- Allergi mot irritanter og allergener
- Kongenitale malformasjoner (imperforert hymen, vaginalt septum)
- Fiksert, retrovertert uterus, ømhet langs uterosakralligamentene. Kan være sekundært til endometriose og fører til dyp dyspareuni
- Hudsykdommer med affeksjon av vulva/vagina (f.eks lichen sclerosus, lichen planus, Behchet)
- Hudforandringer sekundært til annen hudsykdom (synekier, fissurer, sårdannelse)
- Vaginal eller labial atrofi pga lavt østrogennivå som årsak til dyspareuni
Komplikasjoner
Psykologiske sekveler. Negativ påvirkning av parforhold. Sekundær vaginisme har generelt bedre prognose enn primær vaginisme.
Behandling
Individuelt tilpasset ut fra sykehistorie og funn ved undersøkelse.
Vær varsom ved forsøk på gynekologisk undersøkelse for å unngå økende grad av traumatisering.
- Fysioterapi med fokus på bekkenbunnsmuskulatur, tøyning av bekkenbunnsmuskulatur og omliggende muskulatur, pusteteknikker og avspenningsøvelser
- De-sensibiliserende behandling. Kan gjennomføres som en trinnvis gynekologisk undersøkelse utført av lege eller fysioterapeut med stor forsiktighet og innføring av spekulum, etterhvert finger og ev. dilatator. Kvinnen blir instruert i å slappe av bekkenbunnsmuskulaturen
- Psykoterapi/sexolog. Tilpasses pasientens individuelle behov, og det oppfordres til at partneren deltar i opplegget. Ved vaginisme rettes behandlingen mot pasientens frykt for vaginal penetrasjon og tillater henne å vinne økende fortrolighet med sine kjønnsorganer og til sist vaginal penetrasjon.
- Kognitiv atferdsterapi. Kan gis som gruppeterapi. Fokuserer på smertens relasjon til angst og muskelsammentrekninger.
Kontroll
Det er optimalt om pasienten kan følges av behandler med kontroll f. eks etter 2-3 og 5-6 måneder. Dette kan forhindre mangelfull oppfølging av behandlingsmetodene
Informasjon til pasienten
Det tar tid og energi, men de fleste kvinner med vaginisme blir bedre med behandling. Det finnes ofte ingen rask og enkel løsning, men mange blir smertefrie uten vaginale spenninger og smerte etter hvert.
Selv med vaginisme kan mange kvinner fortsatt oppnå et tilfredsstillende seksualliv ved å ha sex på andre måter enn penetrerende samleie.
For fastlegen
Pasienter med vaginisme bør stort sett henvises spesialist i gynekologi, evt vulvaklinikken, for å få riktig diagnose, informasjon og igangsette spesialtilpasset behandling.
Les om behandling av vestbulodyni med Xylocain
