Kondylomer

Kondylomer skyldes hovedsakelig to varianter av Humant Papilloma Virus (HPV).

Infeksjoner skjell

HPV kan gi forandringer i hud og slimhinner. I underlivet kan det gi kjønnsvorter og celleforandringer på livmorhalsen og i vulva. 40 ulike typer kan opptre i genitalia. Årsaken til kondylomer er smitte nesten alltid smitte med HPV type 6 og 11. Disse vil ikke gi økt risiko for kreft.

 Det er anslått at opp mot 70 % av seksuelt aktive vil smittes med HPV i løpet av livet. Om lag 1 av 10 vil få sykdommen kondylomer med synlige kjønnsvorter. I dag er mange beskyttet med vaksine, og dermed er det færre som får kondylomer

Symptomer

  • Variasjon av papler (flate, taggete, kuleformete) på eller rundt kjønnsorgan eller rundt anus
  • Evt svie, kløe i skjedeåpningen, dyspareuni eller sprekker og fissurer
  • Papuløse subkliniske vorter er oftest asymptomatiske

Funn

  • Kondylomene kan sitte på normalhud og på slimhinne. Det kan også forekomme på cervix. Hyppigst er de akkuminate kondylomene (spisse eller blomkålsliknende). I tillegg finnes papuløse (opphøyde, glatte, runde) og makuløse (flate).
  • Det kan evt oppstå sprekker i hud og slimhinner, spesielt i vestibulum.

Diagnose

  • Diagnosen stilles klinisk. Innsending av prøver for påvisning av virus har ingen verdi. Serologi er heller ikke mulig.
  • Ved usikkerhet kan man forsøke å pensle på 3% eddiksyre. Mange kondylomer vil da bli avbleket.

Differensialdiagnoser

  • Vestibulær papillomatose
  • Talgkjertler
  • Molluscum contagiosum
  • Skin tags
  • Ektopisk sylinderepitel på portio
  • Hemorroider

Behandling

  • Det er viktig å ikke overbehandle. Pasienter i fast forhold trenger kun behandling ved plager, da begge er smittet og vortene vil forsvinne spontant etterhvert. Diskuter med pasienten om behandling er nødvendig, da behandlingen i seg selv kan gi plager hvis de sitter i området i vulva som er sårbar for behandlingen. Vaginale kondylomer skal ikke behandles med krem eller pensling behandling. Ofte forsvinner vaginale kondylomer spontant når de ytre kondylomene behandles.
  • Podofyllotoksin liniment 0,5 %, (Condyline): Behandling med liniment egner seg best til behandling av ikke-keratiniserte vorter. Podofyllotoksin skal ikke brukes i vagina, og ikke av gravide. Hudirritasjon er vanlig, men ufarlig. Avslutt behandlingen ved åpne sår. I pasientinformasjon ligger bruksanvisning for behandlingen av kondylomer.

  • Imiquimodkrem, (Aldara): I pakken er det 12 små porsjonspakker med krem. Ved mange kondylomer – eller dersom vortene sitter innenfor kjønnsleppene og rundt introitus eller analt-, er ofte Aldara lettere å applisere enn Podofyllin liniment.  Aldara gir færre residiv enn annen behandling, og synes å ha noe bedre effekt hos kvinner enn menn. Aldara skal ikke brukes i vagina, og ikke av gravide.  Bruksanvisning står beskrevet i pasientinformasjon om kjønnsvorter.

Frysing og laser

  • Kryobehandling kan utføres hos fastlege eller hudlege. Kryobehandling kan med fordel kombineres med videre egenbehandling med Aldara. Noen ønsker å behandle med aldara først for best effekt.
  • Henvisning til spesialist (venerologisk, urologisk eller gynekologisk poliklinikk) for laserdiatermi, kryo eller kirurgi vurderes ved:
    • Symptomgivende kondylomer på indre slimhinner (vagina, cervix, urinrørsåpningen)
    • Store eller mange kondylomer
    • Kondylomer som ikke går bort etter forsøk med Aldara krem
    • Kondylomer under graviditet, dersom behandling ikke kan utsettes til etter fødselen

Vaksine

Gardasil4 som var en del av barnevaksinasjonsprogrammet frem til 2017 og Gardasil 9 beskytter mot HPV 6 og 11. I tillegg beskytter de mot HPV som kan gi livmorhalskreft.

 

I dag benyttes Cervarix i barnevaksinasjonsprogrammet. Den beskytter mot livmorhalskreft, men ikke mot kondylomer.

Kontroll

  • Ikke nødvendig, be pasienten komme tilbake om det ikke har effekt
  • Ved dyspareuni og usikker diagnose, aktuelt med kontroll og følge opp smertetilstand

Informasjon til pasienten

  • HPV-infeksjoner har fluktuerende forløp og kan veksle mellom klinisk, subklinisk og latent infeksjon. Et utbrudd av synlige vorter er ikke bevis for ny smitte.
  • Mange blir kvitt den enkelte virustypen i løpet av 12-18 måneder, men de forsvinner ofte før dette.
  • Smitte er mest vanlig ved synlige vorter. Smitteoppsporing er ikke nødvendig,  dette er en ufarlig og vanlig virusinfeksjon. De fleste er allerede smittet uten å få synlige vorter.
  • Mange skammer seg over å ha kondylomer. Det er derfor viktig å forklare at dette er svært vanlig og helt ufarlig. Det er også viktig å forklare at pasienten ikke er mer utsatt for kreftutvikling med kondylomer.
Sykdomseksempel kondylomer
Kondylomer. Foto: EvaRylander, ISSVDarkiv

Vi bruker cookies for å analysere trafikk på nettstedet slik at vi kan forbedre brukeropplevelsen.

Cookie ikon