Undersøkelser av vaginalsekret

Ved en gynekologisk undersøkelse er det viktig å undersøke vaginalsekretet for å verifisere diagnosen om man er usikker.

Særlig gjelder dette for kvinner som kommer tilbake med gjentatte soppinfeksjoner eller bakteriell vaginose hvor det ikke er effekt av behandling.

Mange legekontor har i dag ikke mulighet for å mikroskopere vaginalsekret, men dette er en enkel undersøkelse som gir mye informasjon.

Ph-måling

Indikasjon

Dette er ingen screeningtest. Indikasjonen for prøven er mistanke om bakteriell vaginose, som ved illeluktende utflod, eller som et supplement til mikroskopering ved mistanke om candidainfeksjon, cytolytisk vaginose eller aerob vaginitt.

Utførelse

Før innsettingen av spekel kan man ta en bomullspinne i skjeden og smøre sekret fra vaginalslimhinnen på en strimmel med pH-papir. NB! Ta pH-måling før du bruker eksplorasjonsgel da denne har svært høy pH og kan gi feil måling.

Om man ikke ønsker å gjøre en full gynekologisk undersøkelse, kan man be kvinnen om å ta vattpinnen i skjeden selv. Smør sekret på pH papir først og drypp så KOH på pinnen for å gjøre en sniff-test.

Funn og tolkning

Vaginal pH er normalt 3,8 – 4,2.

  • pH over 4,5 tyder på bakteriell vaginose, trichonomas eller aerob vaginitt.
  • pH under 4,5 tyder på at pasienten ikke har bakteriell vaginose, trichonomas eller aerob vaginitt
  • pH mellom 3,5 og 4,5 kan være en candidavulvovaginitt
  • Lav pH (3,0-3,5) kan være indikasjon for cytolytisk vaginose, men må sammenholdes symptombilde og mikroskopering.
Kaliumhydroksid og pH papir
Kaliumhydroksid og pH papir kan brukes for å diagnostisere bakteriell vaginose.

Snitt-test

Indikasjon

Dette er ingen screeningtest. Mistanke om bakteriell vaginose (illeluktende utflod) er eneste indikasjon.

Utførelse

Ved en gynekologisk undersøkelse hent ut litt vaginalsekret med en vattpinne eller øse og smør på et objektglass. Drypp umiddelbart KOH (kalilut) på glasset og hold opp til nesen. Ved positiv test vil man få en tydelig fiskeaktig lukt.

Om man ikke ønsker å gjøre en full gynekologisk undersøkelse kan man be kvinnen om å ta vattpinnen i skjeden selv. Smør sekret på pH papir først og drypp så KOH på pinnen for å gjøre en sniff-test.

Funn og tolkning

Sniff-test er meget spesifikk for bakteriell vaginose. Positiv sniff-test hos kvinne med symptomer og tegn på bakteriell vaginose er derfor diagnostisk, og det er unødvendig å gjøre andre undersøkelser. Testen har imidlertid lav sensitivitet. Pasienten kan altså ha bakteriell vaginose selv om sniff-testen er negativ. En må da supplere med pH-test og mikroskopi.

Kaliumhydroksid, NaCl, objektglass og dekkglass. Øser, vattpinne og pH-papir.
Ved undersøkelse av vaginalsekret. Kaliumhydroksid, NaCl, objektglass og dekkglass. Øser, vattpinne og pH-papir.

Mikroskopi av vaginalsekret

Indikasjon

Dette er ingen screeningtest. Indikasjonen for prøven er mistanke om soppvaginitt, bakteriell vaginose, cytolytisk vaginose, aerob vaginitt eller trichomoniasis.

Mikroskopering av vaginalsekret kan gi verdifull informasjon, men er unødvendig dersom: 

  • Symptomer og funn opplagt tyder på soppvaginitt (vær obs på cytolytisk vaginose ved manglende bedring etter behandling)
  • Symptomer og funn tyder på bakteriell vaginose; sniff-test er positiv og pH over 4,5.


Utførelse

Vaginalsekret smøres med en bomullspinne eller en øse på to felter på et objektglass. Det ene feltet dryppes umiddelbart med KOH, og en utfører eventuelt sniff-test. På det andre feltet dryppes en dråpe med saltvann (våtpreparat). Så legges dekkglass på. Undersøk først med 10×-linsen, deretter med 40×-linsen.

Feltet med KOH 
Kalilut ødelegger vaginalepitel og bakterier, men ikke sopp. Lag kontrast ved å slå ned topplinsen og skyv blenderspaken helt til høyre. Se etter sopp. Soppmycelet ser ut som et nettverk av grener. De kan være store med mye forgreninger, eller mindre med bare en til to forgreninger.

Feltet med saltvann
Feltet med saltvann. Skru kondensoren helt ned. Se etter clueceller (sporceller) som tegn på bakteriell vaginose. Sporceller er vanlige, store vaginalepitelceller som har hele overflaten dekket med små, runde bakterier. Disse bakteriene fyller også opp mye av mellomrommene mellom epitelcellene.

Se etter rikelig med laktobasiller, helt eller delvis ødelagte epitelceller og epitelceller dekket av laktobasiller (kan forveksles med clueceller), dette er vanlig ved cytolytisk vaginose.

Se etter leukocytose. Hvite blodceller er mindre enn vaginalepitelcellene, har kraftig farget kjerne og lite cytoplasma. Tegn på en vaginitt.

Se etter trichomonas. De er lett gjenkjennelige, pæreformete flagellater med fire flageller i den ene enden. Størrelsen er som en hvit blodcelle. Trichomonas beveger seg stadig i preparatet, i alle fall de første minuttene etter prøvetaking.

Funn og tolkning av vaginalflour.

Soppvaginitt vil man se hyfer i KOH-preparatet. I tillegg er det ofte økt mengde leukocytter som tegn på en vaginitt i våtpreparatet.

Bakteriell vaginose vil man ikke se økt antall leukocytter i våtpreparatet, men man vil ofte se mange små runde bakterier rundt i preparatet og clueceller/sporceller.

Aerob vaginitt kan lett mistolkes som bakteriell vaginose. Utfloden er ofte mer grønn og gul og pH er ofte svært høy. Det som skiller er negativ snifftest og mange leukocytter i våtpreparatet.

Cytolytisk vaginose kan lett ligne en soppvaginitt. pH er svært lav og det er økt mengde laktobasiller samt få runde små bakterier i utstryket. Det er ikke økt mengde leukocytter. Epitelcellene kan være nesten lyserte (ødelagt), og mange har laktobasiller oppå som kan forveksles med sporceller.

Tabell
Tabell fra e-metodebok for seksuell helse: https://emetodebok.no/kapittel/lnfeksjoner/ ligger under andre vaginitter og vaginoser.

Vi bruker cookies for å analysere trafikk på nettstedet slik at vi kan forbedre brukeropplevelsen.

Cookie ikon