Fysioterapeutens refleksjoner og erfaringer – om kvinner med vulvodyni.
Fysioterapeutens erfaringer
Kvinner med vulvodyni har sterke smerter i skjedeinngangen, og huden i vulva og bekkenbunnsmuskulaturen kjennes øm og/eller vond ved palpasjon.
Dette bekreftes etter lang klinisk erfaring med pasientgruppen gjennom samtaler og undersøkelser.
Kvinnene opplever at de har liten kontroll på bekkenbunnsmuskulaturen og de har liten eller ingen erfaring med øvelser for bekkenbunnsmuskulaturen.
Mange har et ”ikke-forhold” til eget underliv fordi det har vært forbundet med langvarige smerter, for eksempel fra første gang de skulle sette inn en tampong.
Som regel er dette unge jenter som ikke har født barn, og som er i startgropen i et seksuelt forhold.
Konsekvensene av smertene er ofte at man ikke tør innlede parforhold, eller at man føler sterk skyld dersom de er i et forhold.
Mange tenker at man er alene om å ha disse problemene, og at smertene styrer livet.Dette medfører stor grad av redusert livskvalitet og et invalidisert seksualliv.
Dessverre møter man ofte lite kunnskap om lidelsen blant helsepersonell. Smertene har ofte vart lenge før man får kvalifisert hjelp.
Min erfaring er at fysioterapi i form av å oppøve bevissthet om bekkenbunnsmuskulaturens funksjon hjelper pasientene. Fysioterapibehandling støttes bredt av ulike forskningsresultater.
Hva er Provosert Vulvodyni/Vestibulodyni?
Provosert Vulvodyni (PVD) er en smertetilstand i skjedeinngangen, uten kjent årsak.
International Society for the Study of Vulvovaginal Disease (ISSDV) beskriver PVD slik: ”Ubehag eller smerter forårsaket av fysisk kontakt, eksempelvis forsøk på penetrasjon, innsetting av tampong, kontakt med klær, kontakt med bomullspinne (cotton swab test), berøring med finger (min oversettelse).
Den engelske definisjonen fra ISSDV lyder slik: “vulvar discomfort, most often described as burning pain, occurring in the absence of relevant visible findings or a specific, clinically identifiable, neurologic disorder» Et tidligere navn på diagnosen er Vulvar Vestibulis Syndrome (VVS). Betegnelser som vestibulitt, lokalisert vestibulodyni og vulvodyni brukes, men som oftest blir lidelsen kalt vestibulitt eller vestibulodyni.
Smertetilstanden er slett ikke ny, den ble første gang beskrevet i 1874 av T. Gilliard Thomas i 1874 i boken “A Practical Treatise on the Diseases of Women”.
Smertetilstanden er ikke sjelden. Danielsson et al fant en prevalens på 12-13% hos svenske kvinner, mens det er anslått at ca 15-20% av amerikanske kvinner har denne lidelsen. I en kanadisk studie er prevalensen 12 % hos kvinner før overgangsalder. Det finnes ingen tilsvarende studier for norske kvinner.
Hvorfor PVD oppstår er uklart, og det er foreslått ulike teorier. I klinikken kan det synes som om det er en overopphoping av plager hos kvinner som har blitt overbehandlet med antibiotika mot soppinfeksjon i skjeden. Ehrström et al har indikasjoner på at stress forsterker smertene i vulva.
Teamet fant at kvinner med PVD har førhøyede cortisolverdier om morgenen og de rapporterte flere symptomer på stress sammenlignet med de friske kontrollene på samme alder. Det er funnet en signifikant opphopning av smertefibre (C-fibre) på smertefulle områder i vulva hos kvinner med PVD sammenlignet med friske kontroller.
Bohm-Starke og medarbeidere fant samsvar mellom smerteterskelen i vulva og på kroppen generelt, dvs at kvinner med PVD har en lav smerteterskel på kroppen generelt. Bruk av p-piller har i noen studier vist en økt risiko for smerter hos kvinner med PVD i forhold til friske kvinner. Andre foreslåtte årsaker er for eksempel bruk av g-strengs truser, trange bukser og brasiliansk voksing,– uten at dette er nærmere dokumentert. Hyppighet av bakteriell vaginose er vurdert til å være en risikofaktor.
Behandling av Provosert Vulvodyni/Vestibulodyni
Fysioterapi for behandling av PVD har gjennom en rekke små og store studier vist god effekt. Undersøkelsen hos fysioterapeut er skånsom, den inneholder blant annet forsiktig vaginal palpasjon (undersøkelse) for å vurdere muskulaturens funksjon.
Behandlingen har som mål å skape økt kroppslig bevissthet i bekkenbunnsmuskulaturen, i muskler rundt og i bekkenet, samt kroppen generelt, og gi kvinnene et redskap de kan ta med seg videre i livet.
