Overgrep som barn eller voksen kan påvirke vulva og/eller forholdet til vulva.
Det kan bli vanskelig å forholde seg til både seksualitet og egen kropp i etterkant.
Vulva etter overgrep
Her kan du lese om hvordan overgrep kan påvirke ditt forhold til vulva.
Vi har valgt å dele det inn i en tekst hvor overgrepet har skjedd som barn, og en tekst hvor overgrepet har skjedd som voksen. Det vil selvfølgelig være mange personlige variasjoner her.
MARGRETE WIEDE AASLAND
Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), samtaleterapeut, foredragsholder, pedagog, veileder, forfatter. | Sexologi senteret
Institutt for pedagogisk sexologi og terapi, Oslo
STINE CATHRINE HASLE
Autorisert seksualunderviser (NACS) Familieterapeut | Universitetslektor OsloMet – Storbyuniversitetet
Overgrep som barn
Hvilke signaler og senskader kan oppstå etter seksuelle overgrep.
MARGRETE WIEDE AASLAND
Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), samtaleterapeut, foredragsholder, pedagog, veileder, forfatter. | Sexologi senteret
Institutt for pedagogisk sexologi og terapi, Oslo
Seksuelle overgrep som barn kan påvirke eget forhold til vulva.
Noen pasienter med vulvaplager har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.
I denne teksten har sexologisk rådgiver Margrete Wiede Aasland forklart hvorfor det ikke er barnet sin skyld, og hvor viktig det er å få hjelp til å bearbeide skyld og skam mange opplever etter overgrep.
Hvilke signaler og senskader barn får etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep varierer.
Dette vil være avhengig av hvilken relasjon den utsatte har til overgriper, alder til barnet da overgrepene skjedde, seksuelle erfaringer før overgrep, og om hvordan den utsatte ble møtt da hen fortalt noen om de som har skjedd.
Andre faktorer er også viktig for hvordan barnet forholder seg til det som har skjedd.
Det kan være hva slags forhold barnet har til seg selv og omsorgspersonene sine da overgrepene skjedde, og hva slags kunnskap barnet hadde om seksualitet og egen kroppen.
Mange barn som opplever incest og seksuelle overgrep, tror ofte det er sin egen skyld.
Hvordan går overgriper fram.
Overgripere vil ofte gjøre alt de kan for å komme i posisjon til å begå seksuelle overgrep mot barn. De kan favoriserer barnet og gjøre at barnet kan føle seg sett og som spesiell i samvær med overgriper.
Ofte innynder en voksen overgriper seg overfor barnets familie (om det da ikke er omsorgsperson som begår overgrep).
Barnet og kanskje også familien og venner vil ofte være vennligsinnet overfor den som planlegger å begå overgrep.
Overgriper kan også lokke, lure, presse, true og manipulere barnet til å delta i seksuell aktivitet. Barnet tør ikke si nei til å gjøre det overgriper vil at barnet skal gjøre.
Barnet trues til taushet. Vanskelig å finne noen å si fra til.
Seksuelle overgrep er oftest en ordløs forbrytelse. Overgriper kan true med konsekvensene det kan få for barnet om det røper det som har skjedd. Overgriper kan si at hen skal skade seg selv, en av foreldrene, barnet, et kjæledyr eller andre barnet er glad i.
Overgriper kan si til barnet at det var barnet selv som fristet til overgrep. De kan si de ser at barnet liker det, og at dette er overgriper og den utsattes hemmelighet.
Det utsatte barnet blir forvirret og ofte redd for konsekvenser det kan få om de sier fra til noen. Det kan gjøre at det tar lang tid for den utsatte å be om hjelp.
Det er aldri den utsatte sin feil eller skyld, men dette kan det være vanskelig for barnet å tro og forstå. Overgriper gjør alt de kan for at barnet skal føle skyld og skam.
Hvordan kan seksuelle overgrep påvirke forholdet til vulva?
Vi vet en god del om signaler barn kan gi og senskader etter seksuelle overgrep mot barn. Den utsatte har mulighet til å bearbeide traumene, men det forutsetter at man blir trodd, at overgrepene slutter og at den utsatte får hjelp til samtaler om livet sitt og det de har opplevd.
Noen opplever at de klarer å skille overgrepene fra den seksualiteten de har med for eksempel en kjæreste som voksen. Andre kan i en periode ha problemer med å sette grenser for seg selv og kan sex med flere. Noen bestemmer seg for at det «aldri skal inn noe i meg igjen».
Utsatte kan få flashbacks når de er i seksuelle situasjoner med en de ønsker å ha sex med. Andre kan forstrekke seg seksuelt og har mer sex enn de vil, fordi de vil glede partner og ikke kjenner på egne grenser.
Noen kan også kjenne på tristhet eller ubehagelige følelser ved orgasme. Utsatte kan også oppleve å føle seg unormal fordi man ikke har lyst på sex i det hele tatt. Noen kvinner som strever med smerter og plager ved samleie kan sette det i sammenheng med seksuelle overgrep de ble utsatt for som barn. Det kan være vaginisme og vulvodyni.
Uansett omstendighet og uansett opplevelser med uønsket sex, så er det viktig å forholde seg til overgrep en har vært utsatt for, og forsøke å jobbe seg igjennom dette. Det krever naturligvis tålmodighet og kanskje en terapeut med kunnskap om dette.
Det er mange som får et godt liv, selv om noen forgrep seg på dem da de var barn. Skylden må plasseres hos overgriper. Det er aldri barnet sitt ansvar om de utsettes for seksuelle overgrep.
Overgrep som voksen
Hvordan kan overgrep som voksen påvirke forholdet til vulva?
Stadig flere velger å anmelde seksuelle overgrep og oppsøker helsehjelp.
Blant de som kommer til en gynekologisk poliklinikk har 14 % vært utsatt for overgrep. Hvordan kan overgrep som voksen påvirke forholdet til egen vulva? Det er fokuset i denne teksten.
STINE CATHRINE HASLE
Autorisert seksualunderviser (NACS) Familieterapeut | Universitetslektor OsloMet – Storbyuniversitetet
Usikker på om det var overgrep?
I følge norske lover er det ikke lov å gjøre noe seksuelt med en person som sover, er dopet, bevisstløs eller ikke er i stand til å samtykke.
Alle typer seksuelle aktiviteter med gjenstand, finger, penis, munn eller annet på din vulva eller i din vagina, uten samtykke er straffbart og bør anmeldes.
Loven gjelder uavhengig om du kjenner overgriper eller ikke. Det anses som mer alvorlig når overgrepet er skjedd i en tillitsrelasjon.
Overgrep som tema på film
Overgrep tematiseres ofte på film som et overfall fra en fremmed, men voldtekt begås oftest av en man kjenner; en venn, en kjæreste eller ektefelle.
Absolutt ingen har rett til å gjøre noe med deg eller på din vulva uten ditt samtykke. Det kan oppleves enda mer vondt og krenkende når det er en du hadde tillit til som utførte overgrepet.
Din voldtektsopplevelse
Det finnes ingen riktige eller gale reaksjoner etter et seksuelt overgrep. Reaksjonene varierer fra person til person. Man kan reagere med angst, sinne, sorg, skrik, stumhet, likegladhet eller alt dette.
Fortviler du over egne reaksjoner? Prøv å si til deg selv at du reagerer normalt på noe unormalt. Det er ikke noe galt med deg, men du har blitt rammet av noe galt. Du er ikke feil, men noen har oppført seg feil overfor deg.
Rett etterpå
Rett etter et seksuelt overgrep reagerer mange med å ville dusje, kaste klær og sengetøy, men ikke gjør det. Dette er bevis som bør dokumenteres og som kan benyttes hvis du velger å anmelde overgrepet.
Hvis du ønsker å anmelde, kan bevis som hår, kroppsvæsker og evt blod styrke saken din. Helsepersonell kan samle bevis fra din vulva, kropp, klær og sengetøy for politiet. Oppsøk voldtektsmottak, sykehus eller krisesentre og få hjelp av trygge fagpersoner.
Avstengt vulva
Ingen overgrep er like, men alle er like viktige å snakke om. Noen overgrep varte i vonde sekunder, andre varte i vonde timer, enkelte varte i vonde dager og år.
Men noen psykiske og fysiske reaksjoner kan være felles. Mange overgrepsutsatte kan føle på sjokk, ta avstand til egen kropp og vulva kan føles fremmed.
Det er ikke uvanlig at underlivet blir mentalt avstengt; et område man ikke vil se på, berøre eller la bli berørt.
Denne overlevelsesstrategien kan mange velge fordi en kan få avstand til vonde minner, men på sikt bør strategien endres slik at du gjenopptar kontakten med egen vulva igjen. Les nedenfor hvordan du kan få reetablert eget seksualliv og ta eierskap til egen vulva.
Du er ikke en vanskelig pasient
Du er ikke vanskelig, men du har det vanskelig etter overgrepet du har opplevd. Å sitte hos legen eller gynekologen kan være krevende, fordi ofte blir pasientens kropp en arbeidsplass for dem.
Prøver skal tas. For flere kan det føles så krevende at man ikke orker å oppsøke gynekolog eller helsevesenet. Det kan hjelpe hvis du ringer før timen og forteller om din situasjon.
Fagpersoner vet at 1 av 3 kvinner i Norge har opplevd et overgrep så de fleste vet at pasienter kan ha opplevd overgrepserfaringer og trenger å bli møtt med trygghet, vennlighet, forutsigbarhet eller det som kalles traumebevisst omsorg (TBO).
Det betyr blant annet at gynekologen skal fortelle underveis hva hun eller han planlegger å gjøre, og be om ditt samtykke før det tas en klinisk undersøkelse av ditt underliv.
Det betyr at du kan trekke ditt samtykke når som helst og si at du trenger pause eller vil avbryte undersøkelsen.
Det er mulig å avtale ny time eller dobbeltime hvis du trenger ekstra med tid og ro rundt en samtale eller undersøkelse av vulva og vagina. Slik trygg tilrettelegging kan gjøres fordi du har krav på det, du er altså ikke en vanskelig pasient.
Følelsen av verdiløshet
Overgrep handler om at en annen ikke respekterte din kropp. Dine grenser ble ikke behandlet som ukrenkbare og verdifulle. Derfor er det vanlig å kjenne seg verdiløs etter overgrep.
Dine grenser har blitt ignorert, usynliggjort, overkjørt under overgrepet så det kan ta lang tid å finne igjen sine grenser.
Hvis du finner en trygg voksen å snakke med, kan du få hjelp til å se at du er unik og uendelig verdifull.
Respektfulle og lyttende samtaler kan påvirke hele deg, kroppen din, også din vulva.
Behov for kontroll
Din vulva eier du. Du er sjefen over den hele livet, hvert sekund. Hvis du har opplevd at noen har tatt kroppen din, kan du ha følt på maktesløshet.
Dette kan sette spor i kroppen i ettertid, selv om du er utenfor fare. Du kan føle at du trenger ekstra kontroll for å føle trygghet. Dette kan du fortelle når du er pasient eller når du er sammen med andre mennesker.
Å ønske trygghet er forståelig, men oftest må det settes ord på. Har du opplevd et veldig truende og voldelig overgrep kan det i tillegg gi senskader som posttraumatisk stress.
Det finnes flere hjelpsomme øvelser for å øve på etablering av trygghet her og nå hvis påtrengende minner dukker opp.
Følelsen av ødelagt vulva
Det er individuelt hvor skadet vulva og vaginga blir etter overgrep. Skader og rifter på slimhinner i skjede og munn har en tendens til å gro raskt.
Det overgrepsutsatte ofte forteller, er at følelsen av at vulva er ødelagt tar lengre tid. Mange kan føle at overgrepet har satt vonde minner som utkonkurrerer alle forsøk på å lage gode minner med vulva og vagina.
Overgrepsutsatte som har klart å reetablere egen seksualitet på egne premisser forteller at det går, men det krever tid og omtanke.
Flere får hjelp av systematisk investering mentalt. Mindfullnes, yoga, bekkentrening både avspenning og styrking har gitt underlivet et nytt liv og seksualliv.
Behov for godhet
Når kroppen har blitt behandlet med respektløshet kan den repareres med godhet og respekt.
Overgrepsutsatte som har reetablert eget seksualliv forteller at de lærte seg å snakke til egen kropp med gode ord og noen sendte gode ord til vulva.
Etterhvert laget de nye positive minner til egen kropp. Det som var neste fremskritt var da de klarte å stimulere sin egen vulva og nyte sine egne seksuelle responser.
Å sette av tid til erotiske berøringer er viktige i tilhelingsprosessen.
Angst for penetrering
Hvis man er fortvilet fordi man føler på angst når man skal føre noe inn i skjeden, er det hjelp å få. Tidligere utsatte har gode erfaringer med tilpassede øvelser som gjør hele kroppen mer trygg, klar, vulva mer våt og åpen; det kalles sensitivitetsøvelser.
Disse øvelsene kan gjøres av alle, også de som lider av andre smertetilstander på vulva eller i vagina. Øvelsene er tilpasset også de som har partner.
Bearbeiding av overgrepet
Før man reetablerer seksuallivet anbefales det at overgrepet er grundig bearbeidet. Det hjelper å snakke om følelser og å plassere skyld hos overgriper. Det reduserer skam.
Viktig når man snakker om overgrepet er å skille på følelser den gang da, og her og nå. Uansett om du snakker med terapeut, venninne eller partner – finn dine måter å koble deg tilbake til her og nå når du ikke vil dras tilbake til fortiden og overgrepsminner. Jo mer du øver på det, jo mindre vil flashbacks plage deg.
Slik følelsesregulering gir deg mer kontroll i hverdagen når hjernen plutselig blir trigget av noe. Minnene fra fortiden blir ikke så overveldende, og du vil dissosiere sjeldnere.
Dissosiere betyr å splitte, gå i oppløsning eller koble seg av. Å få bearbeidet overgrepsopplevelser handler blant annet om å kunne reflektere over fortiden uten å “miste seg selv”.
Å lære hva du konkret kan gjøre for å bli mer påkoblet til egne sanser her og nå kan styrke: – din tilstedeværelse i nåtid, – konsentrasjon i hverdagen – og selvfølelse.
Å bli trodd
En tilleggsbelastning overgrepsutsatte ofte opplever er å ikke bli trodd. Det rammer selvtillit og selvfølelse. Man kan føle at man mister fotfeste i verden.
Når andre ikke tror at du snakker sant og tviler på dine opplevelser rundt overgrepet, kan du oppleve et nytt overtramp.
Noen forteller derfor at de mister troen på egen opplevd virkelighet og begynner å tvile på egne sanser. Derfor er det aller viktigste etter et overgrep å møte mennesker som lytter til deg og tror deg.
Det å bli bekreftet og trodd gjør at bearbeiding og tilfriskning går raskere.
Fellesskap og tilhørighet
Ganske mange overgrepsutsatte opplever vond og langvarig ensomhet. Det er flere grunner til det. Noen ganger skyldes det redsel for å møte mennesker, man føler seg utrygg i alle relasjoner og beskytter seg med isolasjon.
Det kan gjøre at bearbeiding stagnerer eller stopper opp. Andre ganger skyldes ensomhet avvisning fra miljøet, de vil ikke tro på din overgrepshistorie.
Å oppleve brudd med personer i sitt nettverk, fra familien, på arbeidsplassen og omgangskrets er en svært alvorlig tilleggsbelastning.
Personer som har opplevd overgrep tilfriskner fortere hvis nettverk og relasjoner inkluderes når man planlegger terapi og tiltak. Å få hjelp til å bygge bånd med gamle og nye relasjoner kan gi både glede, en mestringsfølelse og en livsviktig følelse av å tilhøre et fellesskap.
Reflekter trygt på papiret
Finn et sted der du kan være uforstyrret. Lag avtaler med deg selv i kalendere slik at disse stundene blir mulig å gjennomføre ukentlig. Start med å skrive.
Noter stikkord eller velg friskriving. Det bestemmer du. Sett ord på dine følelser og behov, også dine seksuelle følelser. Hva liker du? Har du noen favorittfarger?
Skriv gjerne ned dine gode erfaringer. Alle sanseopplevelser teller. For eksempel: jeg liker havets bølger mot tærne, humlens summing fra blomsterbedet, duften av kanel utenfor et bakeri, turkis fløyel osv.
Gode minner kan utkonkurrere vonde minner. De gode erfaringene og fortellingene dine må få mer plass muntlig, skriftlig og kroppslig.
Sensitivitetsøvelser alene
Begynn å samle på gode sanseopplevelser. Du kan starte med sensitivitetstrening alene i et uforstyrret rom. Målet er å trene opp sensitiviteten gradvis og systematisk fordi det trygger. Du bygger nye koblinger mellom hjernen og kroppen.
Først har du fokus på fjernsansene dine (syn og hørsel). Hva synes du er sensuelt og erotisk? Øv deg gjerne i hverdagen også. Se og lytt etter behagelige inntrykk. Gi sansene dine tid til å finne frem til det du liker.
Når du er klar fortsetter du med nærsansene dine (smak og egenberøring). Hva synes du er sensuelt og erotisk? Ligg alene i et uforstyrret rom. Kjenn deg frem på egen kropp. Ha gjerne andre favoritter i nærheten, for eksempel det du liker av lukt, lyd, å se på eller kanskje en smak du liker. Du kan møblere nytelse i ditt mentale rom og i ditt fysiske rom.
Noen bruker en time, andre bruker noen uker på å bli klar for neste trinn. Det kan hjelpe å bruke tid ofte på disse øvelsene. Når du er klar for mer egentid fortsetter du med flere sanse-øvelser (kjenn på egen kropp og pust). Hva nyter du? Pust dypt med magen. Inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. Bruk tid på å kjærtegne egen munn og hud. Utforsk dine egne erogene soner. Snu og vri på armer og ben. Hvordan kjennes det ut å kile, tappe, klø, daske, klemme og holde på deler av kroppen din? Det er lov å være kreativ.
Når du er klar for enda mer fortsetter du med flere øvelser. I hvilke stillinger og posisjoner føler du deg mest klar for å nyte deg selv. Er det mest behagelig å sitte, på hvilken måte? Er det deiligst å ligge eller stå når du stryker og masserer deg selv på kroppen? Har du noe i rommet du kan bruke som hjelpemiddel på en god måte mot huden og på erogene soner?
Når du er klar fortsetter du å koble dine favorittsanser og preferanser når du stimulerer vulva på den måten du liker best. Kan du sende en foss av gode følelser, ord, bilder ned til vulva og la godheten strømme ut i hele kroppen din? Gjenta det som fungerer godt for deg. Du er sjefen for dine sensitivitetssøvelser. Investere tid og flid jevnlig på egen nytelse.
Sensitivitetsøvelser med partner
Mange par trenger å bli bedre kjent med hva de liker å gjøre, å gi og å ta imot når de skal nyte sammen. Egentlig kan du introdusere de samme øvelsene som er listet opp ovenfor. Husk bare at du selv bør ha gjort sensitivitetsøvelsene alene en god stund, gjerne i et par uker eller måneder.
Det er individuelt hvor lenge man ønsker å gå inn i egne sanser og preferanser. Felles for de som gjør det er at de får mer innsikt i hva de liker å nyte og hvordan de liker å nyte.
Har du en partneren du kan øve med, så ta hen med på denne erotiske utforskningen? Seksuallivet blir ikke bare tryggere, det blir også mer spennende og mer tilfredsstillende.
Dere kan gjøre sensitivitetsøvelser sammen, men penetrering skal dere vente med. Målet først er å bevisstgjøre hele kroppen for begge, å bli trygge sammen og finne nytelse. Ingen av dere skal gå på akkord med egne følelser. Etter noen måneder kan dere inkludere berøring på kjønnsorganer og senere evt. penetrering.
Sensitivitetsøvelser for par gir mulighet for reetablering av seksualitet og å møte den andres følelser uten å bli redd, please eller overkjøre. Dere kan gradvis bygge en forståelse, likeverdighet og respekt slik at dere våger mer. Det er uendelig mye på den erotiske menyen, man må bare få tid sammen å finne ut hva som fungerer og når, akkurat for dere.
Finn et sted der dere kan være uforstyrret. Lag avtaler i begges kalendere slik at disse stundene blir mulig å gjennomføre ukentlig. Dette er viktige avtaler mellom dere.
Det som skiller disse øvelsene fra de over, er at dette er relasjonelle berøringer. Utgangspunktet er at dere vil prøve sensitivitetsøvelser begge to, men dere kan begge når som helst ombestemme dere og si stopp. Det er et hovedpoeng at begge blir tydelige på hva dere liker og ikke liker.
Start med forsiktige sanseøvelser (kjenn på den andres kropp). Hva nyter du som berører? Oppgaven din er å utforske partnerens hele kropp. På hvilke måter og steder liker du å kjærtegne? Bruk tid og flid. Sett av minst en time. Bytt!
Start med sanseøvelser (motta kjærtegn fra den andre). Hva nyter du som mottaker? Hva liker du at den andre gjør på og med deg? Utforsk og lytt til egen kropp. På hvilke måter og steder liker du å få kjærtegn? Beskriv det eller tegn på huden din. Du eier kroppen din som et landområde med grensene. Hvordan liker du å bli kjærtegnet? Si det, vis det. Du vet mye om dette fordi du har fulgt sensitivitetsøvelsene på egen hånd noen uker i forveien.
HER og NÅ – øvelser
Poenget med HER og NÅ øvelser er å finne noe du kan fikle med, en sanseopplevelse som holder oppmerksomheten din Her og NÅ som kan minne hjernen din om at du er HER og trygg hvis fortidsminner dukker opp.
Det kan være å telle baklengs fra 30, eller telle hjørner i rommet, eller med blikket «finne» alt som er blått i rommet. En annen effektiv øvelse er å holde noen eller noe i hånden for eksempel en liten stressball, kjede med perler eller rispose.
Du og din vulva kan heles
Det er mulig å ta tilbake eierskapet til egen kropp og vulva, fordi vi alle har formbare hjerner. Med den kan vi påvirke våre tanker, handlinger, vår kropp og vår vulva.
Gode ord, positive assosiasjoner og mentale behagelige bilder er viktige verktøy og øvelser som heler din kropp og vulva. I tillegg hjelper også fysioterapi og andre tilpassede helsetiltak. Men det er du som sitter på de viktigste ressursene og det er mulig å få hjelp til å hjelpe deg selv.
Du kan reparere det du ønsker. Hvis du hører en ekkel stemme inn i deg som prøver å nedvurdere deg, si ubehagelige ting til deg, vit at du eier en motkraft som kan hentes frem. Du har et stort og sterkt fellesskap til mange kvinner som har opplevd samme smerte som deg. Vi kan utkonkurrere vonde stemmer og minner. Fordi sammen kan vi skape nye gode stemmer, minner og mestringsfortellinger.
Ønsker du noe helt konkret du kan gjøre nå? Si hver dag noe hyggelig, styrkende eller oppmuntrende til deg selv og din kropp. Noe som løfter deg opp!
