Vulva er den synlige delen av kvinners kjønnsorgan. Vulva består av ytre og indre kjønnslepper, klitorishodet, urinrør og skjedeåpningen.
Anatomi og kvinners seksualfysiologi
Mange kvinner har aldri sett på sitt eget underlivet og mange er bekymret for om deres vulva er normal. Vulvaer er like ulike som kropper er ulike.
Det er derfor viktig ved undersøkelsen å bekrefte for kvinnene at de ser normale ut.
Kjønnslepper
Kvinner har to sett kjønnslepper, de indre og de ytre. Mange unge vet ikke at disse vokser i puberteten og kan endre farge. De ytre kjønnsleppene (labia majora) består av vanlig hud med hår på utsiden. De indre kjønnsleppene (labia minora) består av tynne, fuktige slimhinner på innsiden.
Noen kvinner føler at deres kjønnslepper er for store og ønsker labia-plastikk. Dette bør kun utføres på medisinsk indikasjon dersom det gir smerter grunnet friksjon. For mange handler det om en usikkerhet i forhold til hva som blir presentert som normalt.
Seksualfunksjon
Kjønnslepper er viktige for følsomheten i underlivet. Når man blir opphisset vil kjønnsleppene få mer blodtilstrømning, bli større, og få mørkere farge.
Klitoris
Klitorishodet er den eneste delen av klitoris som er synlig og er beskyttet under en hudfold. Klitorishodet sees der de indre kjønnsleppene møtes foran, mens resten av klitoris strekker seg under huden 6-8 cm bakover, på hver side av skjeden og urinrørsåpningen. Klitoris består av to svamplegemer, det samme type vev som finnes i penis.
Seksualfunksjon
Når kvinner blir opphisset fylles svamplegemet i klitoris med blod, det vokser og blir stivt. Dette kalles klitorisereksjon. Hodet svulmer opp og stikker frem fra hudfolden. Det finnes også to klitorisputer, eller vestibulære pærer, rundt skjedeåpningen.
Ved opphisselse vil også disse bli fylt med blod, og vil fungere som støtdempere slik at man får mindre smerte ved samleie.
Klitoris har én funksjon og det er å skape seksuell nytelse. Klitorishodet har ca 8000 nerveender og kan stimuleres fra utsiden, men klitoriskroppen som beveger seg rundt skjeden og mot anus kan også stimuleres. Mange mener at klitoris også spiller en viktig rolle i orgasmen man kan oppleve ved vaginal stimulering.
For kvinner som er omskåret med fjerning av klitorishodet, kan det være viktig å gi informasjon om at klitoris er større enn selve hodet.
Urinrørsåpning
Urinrørsåpningen munner ut på ulike steder hos hver enkelt kvinne. Ved en gynekologisk undersøkelse er det viktig å ikke presse mot urinrørsåpningen når man setter inn spekelet, da dette er et veldig følsomt punkt.
Det kan anbefales å presse spekelet nedover mot perineum når man skal sette det inne, slik at man avlaster området hvor urinrørsåpningen ligger.
Skjedeåpning og skjedekrans
Når man trekker indre kjønnslepper til siden og ser inn i skjedeåpningen, vil man se skjedeinngangen og en slimhinnefold. Denne folden kalles skjedekransen eller hymen, og den markerer en overgang fra vulva til skjeden. Hymen kan ha varierende utseende hos ulike kvinner, og noen oppsøker lege med bekymringer for kondylomer eller annet feil med underlivet etter å ha sett på seg selv med speil.
Tidligere ble denne strukturen kalt for jomfruhinnen, men dette er et svært misvisende ord. Det er viktig å presisere at det ikke er mulig å undersøke hymen for å gjøre en såkalt «jomfrusjekk» , dvs for å se om en kvinne har hatt samleie eller ikke.
Skjedekransen er svært elastisk og lett å tøye til siden. Noen få kan ha en skjedekrans som ikke er helt åpen, og for noen kan den ha en streng i midten av skjedeåpningen.
Slike varianter av skjedekrans gjør det vanskelig å få inn en tampong, finger eller penis. Av og til kan denne strengen ryke i den ene enden, og kvinnene vil føle at det kommer en tråd ut av skjeden. Svært sjeldent er hymen ikke åpen i det hele tatt, dette kalles atresi eller hymen imperforata.
Dette vil gjøre at menstruasjonsblod ikke kommer ut. Disse kvinnene vil få sterke menstruasjonssmerter ved menarke, uten at de har blødninger. Hymen som er delvis eller helt vokst sammen henvises til gynekolog eller kvinneklinikken.
Skjeden
Skjeden er ca 10 cm lang og er dekket av plateepitel. Det er den ytterste tredjedelen av skjeden som er mest følsom.
Miljøet i skjeden bestemmes av bakteriefloraen som hovedsaklig består av laktobasiller. Østrogen er viktig for at epitelcellene i skjeden skal danne glykogen. Glykogen er igjen viktig for vekst av laktobasiller, som spalter dette videre til melkesyre.
pH i skjeden hos fertile kvinner ligger vanligvis mellom 3,8-4,2. Kvinner kan etter overgangsalder ha endret utflod og høyere pH, da de har mindre østrogen.
Livmorhalsen (portio) ligger øverst i skjeden og kan se svært forskjellig ut hos hver enkelt. Enkelte kvinner kan oppsøke lege etter å ha oppdaget (palpert) portio innerst i skjeden, og har blitt bekymret for at dette er en svulst. I slike tilfeller bør man fortelle at dette er normalt, og at man alltid leter etter portio når man gjør en gynekologisk undersøkelse.
Overgangen mellom skjedens plateepitel og livmorhalsens sylinderepitel kalles tranformasjonssonen. Det er viktig at celleprøver tas fra denne transformasjossonen. Denne ligger for det meste inne i livmorhalsen, men særlig hos unge kvinner kan denne være synlig på portio, og dette kalles ektopi. Kvinner med mye ektopi kan slite med blødninger ved samleie, selv om det ikke påvises malignitet.
Seksualfunksjon
Når kvinnen blir opphisset blir skjeden lengre og mer åpen. Blod vil strømme til blodårer rundt skjeden, og skjedeveggen fylles av sekret som gjør kvinnen våt.
Det strømmer ekstra væske fra kjertler i skjeden og skjedeåpningen. Dette systemet er ikke avhengig av østrogen, slik at kvinner etter menopause kan oppleve å bli våte ved opphisselse selv om de sliter med tørre slimhinner ellers.
Orgasme
Ved en orgasme vil det skje rytmiske sammentrekninger av bekkenbunnsmuskulatur samt utslipp av nevrotransmitter i hjernen som gir en følelse av velbehag.
Om orgasmen blir utløst etter stimulering av klitorishodet eller ved stimulering i skjeden, vil reaksjonen i kroppen være det samme. Styrken på orgasmen vil være mer avhengig av dagsform, lyst og graden av opphisselse.
Mange kvinner og menn har en oppfatning av at begge to bør få orgasme under selve samleie. Dette vil ofte kunne oppleves som frustrerende og vanskelig, og mange tror noe er galt.
Det er derfor viktig å vite at de fleste kvinner også trenger stimulering av klitoris utenfra for å få orgasme, og at dette ikke er en «dårligere» orgasme enn hva man kan få ved samleie.
Media er fylt med informasjon om g-punkt og hvordan man kan oppleve forskjellige typer orgasmer, og mange kvinner føler at de går glipp av noe om de ikke får vaginal orgasme.
Det er ingen enighet om at det finnes et g-punkt, mens det er mer enighet om at klitoris også kan stimuleres vaginalt. Man bør heller oppmuntre kvinnen til å finne ut hvordan hun best å bli stimulert, og fokusere på at en orgasme er bra uansett.
