Sex, følelser og kropp
– smerteproblematikk
Hos sexologen
Som terapeut og sexolog vet jeg at smerteproblematikk er sammensatt. Smerter oppstår ofte av flere grunner, det gjelder også smertetilstander i vulva (vulvodyni, vestibulitt, vaginisme m.m).
Fra egen praksis ser jeg at pasienter kommer lengst med en åpenhet om at smertene de opplever kan ha flere årsaker.
Skrevet av:
ANDERS RØYNEBERG
Spesialist i Terapeut og sexologisk rådgiver (NACS)
Institutt for klinisk sexologi og terapi
Heldigvis er en helhetlig tankegang rundt smerteproblematikk i ferd med å bli mer vanlig i fagmiljøer, også i mitt fagfelt sexologi. Stadig flere fagpersoner ser verdien av å koble kropp og hodet.
Det kunstige skille mellom tanker og kroppslige følelser som har preget vestlig medisin- og sykdomsforståelse, er i ferd med å forsvinne.
Min erfaring som terapeut med fokus på følelser og seksualitet er at mennesker flest ønsker og søker en ytre forklaring på fysiske problemer (som også stemmer i flere tilfeller).
Det er lettere å skulle tenke på at det er en ytre forklaring f.eks en skade eller sykdom enn at smerte også er noe som skjer inne i oss, i kroppene og følelsene våre. Jeg tror vi må tenke større – se på både indre og ytre årsaker som forklaringer på smerter. Det ene utelukker ikke det andre.
Vi harogså gener som disponerer oss for skader, sykdom og smerte, men vi har også en kropp med erfaringer og opplevelser – både gode og vonde.
Vanskelig å oppsøke hjelp og få hjelp.
Det er mange tabuer knyttet til problemer med seksualitet, kropp og sex. Jeg ser det i egen praksis – pasienten ser bort og blikket vendes ned når de forteller om seksuelle utfordringer m smerteproblematikk.
Skamfølelser gjør det vanskelig for mange å oppsøke hjelp. Å møte helsepersonell med kunnskap, åpenhet og en ikke-dømmende holdning er helt essensielt for at pasient skal kunne stole på og få den hjelpen de trenger.
Mange pasienter med smerter i vulva har erfaringer med helsepersonell som mangler kunnskap, eller viser motvilje til å snakke om seksualitet. Dessverre.
Mangel på åpenhet gjelder selvsagt ikke alle helsepersonell men det er en tendens. Jeg ønsker meg et helsevesen som har større kompetanse og åpenhet for å snakke med pasientene sine om seksuelle utfordringer.
Hva skjer med oss når seksualiteten vår oppleves som smertefull og vond?
Seksualiteten er en viktig del av identiteten vår, hvem vi definerer oss som, tiltrekkes av og ikke minst opplevelsen av de gode følelsene våre; lyst, kjærlighet og nytelse.
Derfor blir det veldig sårbart når kroppene våre responderer motsatt og gir uttrykk for smerte. Sex virker så ukomplisert og enkelt i tv-serier eller når venner snakker om det, , men oppleves vanskelig for andre. Det er fortvilende.
Uansett hva slags bakgrunn eller opplevelse du som leser har, håper jeg at artikkelen kan være til hjelp for deg. Som terapeut har jeg ikke alle svar og jeg lærer stadig nye ting av mine pasienter, men jeg vet at alle mennesker har et behov for å bli møtt, tatt på alvor og få hjelp.
Det finnes mange måter å jobbe med seksualitet på, jeg har min metode som jeg ofte erfarer fører til en reduksjon av eller at smertene forsvinner. Jeg skulle gjerne fortalt deg at alle blir symptomfrie, men noen syns behandling blir for vanskelig emosjonelt, andre blir utålmodige eller syns det blir for krevende tidsmessig og økonomisk. Vi lever og i en tid hvor vi søker «quick fix» men noen ganger kan kroppslig endring og heling ta tid.
Så hva hjelper?
- Forstå smerten, dens funksjon og kroppslige triggere
- Spille på lag med kroppen og behandle den bra
- Øvelser, spesielt med fokus på pust, som skaper ro og trygghet i kroppen
- Få ut følelser og angst fra tidligere opplevelser, som stadig trigges i kroppen
- Åpenhet til noen mennesker om problemet
- En trygg par-relasjon (om en er i en fast relasjon)
Egenomsorg, empati og forståelse er en av nøklene til bedring
Dessverre kan mange bli selvklandrende og tenke at smertene er selvpåført eller at det er noe galt med en selv – som fører til ytterligere forverring av smertene. Vulvodyni eller andre smertetilstander er aldri valgt eller selvpåført, husk det.
Det er en kroppslig respons du ikke styrer. Kroppen forsøker å fortelle deg noe viktig, så istedenfor å bli streng og dømme deg selv vil jeg invitere deg til å forsøke en sunnere og mer hensiktsmessig måte å jobbe med kroppen på.
Å spille på lag med kroppen istedenfor å kritisere og klandre den er noe av det viktigste vi gjør for å lykkes i prosessen. Det er først når vi møter kroppene våre med selvomsorg, forståelse og empati at smertene kan avta og helingen begynne.
Kanskje det høres selvsagt ut? Ja, men min opplevelse er at mennesker – enten en sliter med smerteproblematikk eller ei- har mye å gå på dette området.
Et spørsmål som kan være nyttig å stille deg selv er hvordan du selv ville møtt en venn som fortalte at hun sliter med smerter ved samleie? Ville du sagt at det er selvforskyldt, håpløst og tatt en streng tone? Eller ville du forsøkt å lytte, forstå og hjelpe?
Mange har egne regler for seg selv som ofte er langt strengere enn for andre – så hva med å forsøke å møte deg selv og egen kropp som du ville gjort i møte med en venn?
Lystfølelse
Lystfølelse er viktig. Har kroppen ingen lyst vil den heller ikke ønske seksuell aktivitet. Lystfølelse er ofte tegn på at kroppen er trygg og klar, i såkalt “flow”.
Er kroppen usikker, gruer seg eller kjenner på blandede følelser vil den gå i beredskap, spenne seg og gi uttrykk for at den ikke vil, iblant ved å signalisere smerte.
Det å tillate seg å kjenne på og invitere gode seksuelle følelser inn i kroppen kan høres enkelt ut men det kan være utfordrende.
En del opplever at lystfølelsen forstyrres og er vanskelig tilgjengelig.
Hva vekker din lystfølelse?
Har du sex for din egen nytelse eller for din partners? Jeg stiller Lena (35) dette spørsmålet i innkomstsamtalen.
Hun opplever sviende smerter underveis og i etterkant av samleie. Lena drar litt på det. Iblant har hun lyst, andre ganger har hun sex med partner fordi det er forventet av henne forteller hun.
Problemet startet etter en konflikt med partner om hvorvidt de skulle få barn eller ikke. Lena var mer i tvil men opplevde at partner presset på med eget barneønske.
De ble gravide men etter barnefødsel er noe endret sier hun. Hun har konfliktfylte følelser overfor partner og får ikke tak i lystfølelsen lenger. Det ble for mye press på å skulle ha sex i en periode uten at kroppen hadde lyst forteller hun.
Lena ser etterhvert selv linken at når hun har konfliktfylte følelser overfor partner og presser kroppen uten å ha lyst, så forsterkes smerteproblematikken. “Kroppen min beskytter og lukker seg på en måte sier hun”.
Lena opplever bedring av symptomene sine etter å ha snakket med partner som møter henne med forståelse. Han ber og om unnskyldning for presset.
Etterhvert i behandlingen er det noe som “slipper” sier hun. Kroppen kjennes tryggere og litt etter litt kommer mer av lystfølelsen tilbake.
Lystfølelse kommer innenfra og seksuell aktivitet er noe vi selv må ønske. En slags indre seksuell kraft i møte med en annen person. Om deler av kroppen din ikke vil eller ønsker seksuell aktivitet, vil den ofte protestere og forstyrre tilgangen til lyst. For noen kropper er smerte et signal om konfliktfylte følelser og motstand i kroppen.
Tilgang til lystfølelse er tegn på at kroppen er trygg og klar. Det er først når kroppene våre slapper av, kommer inn i en tilstand av “flow” at seksualiteten flyter naturlig. Vi er i takt med kroppen og seksuell aktivitet kjennes godt, trygt og rett. Da vil mange oppleve at de er tilstede i kroppen og med partner.
Mange med smerteproblematikk forteller at de ofte er litt frakoblet, de tenker mye, bekymrer seg for smerter og er ikke tilstede i kroppen under seksuell aktivitet. Dette er en beskyttelsesmekanisme. Når det å være i kroppen blir vanskelig, konfliktfylt eller smertefullt, kobler vi ofte fra ubevisst.
Fight, flight, freeze
Er kroppen din i overlevelsesmodus?
Kjenner du til kroppens respons på fare? Endel har nok hørt om kroppens reaksjonpå reell eller innbilt fare – fight, flight og freeze (slåss, flykte eller å fryse til). Les gjerne mer om dette, for her ligger mye av nøkkelen til å forstå egne og andres kropper – og mye av nøkkelen til å forstå smerter og hva smerte forsøker å signalisere.
Endel smertepasienter har etter min erfaring kropper som er låst i modusene fight og flight, andre i freeze. Nervesystemet er rett og slett overaktivt og på vakt selv i situasjoner hvor det ikke er fare. For å kunne nyte seksualiteten vår må kroppen mer over i flow, hvor den er trygg og slapper av.
Eva (24) kommer inn på kontoret mitt, puster litt anstrengt og virker hektisk i bevegelsene. Da jeg spør henne om hva hun kjenner i kroppen, forteller hun at hun har spenninger i bekken og i lårene. Det er også der smertene sitter, sier hun.
Kroppen til Eva gir signaler om at den er i fare, går inn i overlevelsesmodus, spenner seg og gjør seg klar for å flight eller fight. For Eva er dette ny informasjon og helt ubevisst, men hun opplever en lettelse da hun får informasjon om at vi skal lære kroppen hennes hvordan den kan bli tryggere, avspent og mer i “flow”.
Anna (20) kommer inn på mitt kontor og kroppen virker litt mimikkløs, frakoblet og jeg legger merke til at hun sitter veldig rolig i stolen. Annas kropp er i freeze-modus. Da jeg spør henne om hva hun kjenner i kroppen sier hun at hun kjenner seg så rolig at musklene er litt slappe. I tillegg er hun litt svimmel og uvel. Hun gjenkjenner dette fra situasjoner med mye press, også i seksuelle situasjoner hvor kroppen blir tyngre, lystfølelsen forsvinner og hun blir fraværende.
Kroppen går i beskyttelsesmodus og kobler fra fordi den tror det er fare på ferde. Selv om Anna intellektuelt og tankemessig vet at det ikke er farlig. Vi starter så jobben med å få Annas kropp ut av freeze respons og over i flow.
Samleie er ikke noe for meg
Eva (30) finner etterhvert ut i samtalene med meg at hun ikke ønsker å ha samleie. Det er vondt og hun har aldri vært opptatt av penetrasjon. Likevel har hun hatt samleier i alle sine relasjoner men “det gir meg ingen nytelse” sier hun.
Hun syns det er befriende å si det og kjenner seg mer avslappet i forhold til å skulle slippe presset lenger. Hun har ingen partner nå men sier hun ønsker å finne en partner som er mindre opptatt av vaginal penetrasjon men mer andre former for sex.
Mangel på kunnskap som årsak til smerter
Sunniva (17) møtte jeg tilbake i tid, da jeg jobbet som sykepleier på klinikken Sex og samfunn. Sunniva forteller at hun iblant opplever smerter ved samleie. Hun har lært lite om kropp og seksualitet på skolen og sier seksualitetsundervisningen var mangelfull. Hjemme snakket de ikke om kropp og hun snakker heller ikke med venner om problemet sitt.
Sunnivas problem er faktisk den vanligste årsaken til smerter ved samleie. Kroppen hennes er ikke opphisset nok før hun og partner har samleie. Skjeden er derfor ikke våt nok og hun er for lite avslappet i skjedeåpningen. Lite fukt og stram skjedeinngang skaper friksjon som fører til smerter og en sår slimhinne.
Smertene til Sunniva forsvinner gradvis. I tillegg til at jeg har et par samtaler med henne leser hun seg opp på temaet. Hun og partner bruker tid på forspillet før samleie, sånn at kroppen hennes er klar og hun kjenner seg opphisset. Hun forteller også sin partner om tids-behovet sitt, han samarbeider med henne og skjønner at dette er viktig for deres felles seksualitet og nytelse.
–
Jeg kunne skrevet svært mye om temaet, men har her valgt å plukke ut et par temaer med tilhørende tilfeller jeg ofte ser i min praksis. Alle tilfeller er forskriftsmessig anonymisert. Jeg har som hovedregel at pasienter som kommer til meg med smerteproblematikk, alltid er utredet for sykdommer og skader, slik at vi ikke jobber med noe som krever annen medisinsk behandling.
