Vaginisme

Vaginisme skyldes at musklene rundt skjedeveggen strammer seg. Dette vil gjøre at skjeden føles trangere, og det kan bli vanskelig eller umulig å få ført noe inn. Er det trangt i skjeden, kan dette også gjøre vondt, og man kan lettere bli sår eller få små rifter i slimhinnen ved samleie.

sommerfugl

Hva er vaginisme?

Vaginisme oppstår når musklene i bekkenbunnen og rundt skjeden strammer seg, særlig når noe føres inn i skjeden (penis, tampong, underlivsundersøkelse, etc.). Denne muskelspenningen kan da forårsake smerte eller 
ubehag i hele skjeden. Dette er en tilstand som kan variere i alvorlighetsgrad. Muskelspenningen er en ufrivillig respons som kommer automatisk, den er ikke viljestyrt. Ofte ser man vulvodyni og vaginisme samtidig.

Hva kommer det av?

Årsaken til vaginisme er ukjent og det kan variere fra kvinne til kvinne. Muskelspenning oppstår ofte som et svar på tidligere opplevd smerte eller frykt, og kroppen vil alltid forsøke å unngå ny smerte. Det er derfor stor sannsynlighet for at gjentatte smertefulle samleier over tid vil kunne gi vaginisme.

Risikoen med gjentatte smertefulle samleier er at smerten blir mer og mer i fokus. Man gruer seg til penis skal inn i skjeden, fordi det kommer til å bli vondt. Ved frykt for smerte spenner man muskler i bekkenbunn. Fokus forsvinner mer og mer fra nytelsen- man blir tørrere, strammere i skjeden og til slutt blir det altfor vondt.

Man ser at kvinner med vaginisme kan ha hatt smerter i vulva eller skjedeåpningen (lokalisert vestibulodyni) ved samleie, hatt gjentatte urinveisinfeksjoner eller soppinfeksjoner, fått skade under fødsel, vært tidligere seksuelt misbruk eller hatt traumer, og man tenker at dette kan utløse tilstanden. I mange tilfeller blir likevel ingen spesifikk årsak funnet. Stress kan også gjøre muskulatur i bekkenbunnen mer stram og kan utløse eller forverre plagene.

Hva er primær kontra sekundær vaginisme?

Primær vaginisme betyr at det alltid har vært muskelspenninger i skjeden, for eksempel oppdaget ved første tampongbruk eller ved første samleie. Hvis man alltid har opplevd at skjeden er trang eller stram, så gjør dette kanskje noe med selvtilliten ved første samleie. Man kan grue seg og man blir utrygg på om man faktisk får dette til. Noen vegrer seg og vil ikke prøve samleie i det hele tatt. De som prøver opplever ofte en sterk smerte og må avbryte. Noen kvinner presser seg til å gjennomføre samleiet til tross for sterke smerter.

Sekundær vaginisme oppstår etter at man først har hatt en periode med smertefrie samleier og tampongbruk, for deretter å få vaginisme. Spenningene kan utvikle seg over tid eller komme mer plutselig. Hvis opplevelsen av trang og stram skjede ikke er for ubehagelig, kan man likevel få til et samleie. Ofte beskrives det som trangt i starten, som en port. Kommer penis forbi «porten» kan det gå fint etterpå, og kvinner kan si de nyter samleie, men smertene kan komme etterpå.

 Symptomer

Generelt oppstår en opplevelse at man er for trang i skjeden. Noen kan oppleve en helt stengt inngang (total vaginisme), og det vil da være umulig å få inn en tampong eller penis i skjeden. Andre kan beskrive at tampongbruk går helt fint, men det gjør alltid vondt eller er "stengt" når penis skal inn. Hvis samleie er mulig er det mange som oppelver litt smerter i starten av samleie som forsvinner, men etter samleie får de mer smerter. De kan kjenne at det brenner og svir, og noen forteller at svien kan vedvare i flere dager etter samleiet. Noen føler at underlivet blir litt hovent, og det kan svi når man tisser. Det er ikke uvanlig at de får små rifter i slimhinnen ved skjedeinngangen.

Diagnostisering

Det er viktig å utelukke andre årsaker til stram skjede. Svært sjeldent kan det skyldes en skjedekrans som ikke er tilstrekkelig åpen. Legen eller fysioterapeuten vil kunne kjenne på muskulaturen i skjeden og kjenne hvor godt du kan knipe og slippe. Ofte vil man se at skjeden strammer seg når man berører vulva. Noen fysioterapeuter vil også kunne måle hvor godt du klemmer og slipper opp muskulaturen din i skjeden.

Behandling

Hva slags behandling som anbefales varierer ofte fra kvinne til kvinne, og om utløsende årsak er kjent eller ikke. Forskjellige behandlinger kan være fysioterapi for bekkenbunnsmuskulatur, bruk av vaginale dilatatorer, spesielle tøyningsøvelser, pusteteknikker og læring om hvordan du kan slappe av i bekkenbunnsmusklene, kognitiv atferdsterapi, timer hos sexologisk rådgiver eller ulike tablettbehandlinger. Ofte er det behov for mer enn én type terapi, og tiden som må brukes for å oppnå bedring varierer fra kvinne til kvinne.

Det er viktig å oppsøke hjelp for stramhet i skjeden. På denne måten får man et verktøy til å kontrollere musklene i bekkenbunnen. En fysioterapeut som er spesialist innenfor fagfeltet, kan hjelpe deg ved å gjøre en undersøkelse av bekkenbunnsmuskulaturen. Du kan oppsøke fysioterapeut uten å ha vært hos legen først, eller få en henvisning etter legebesøk når diagnosen er stilt.
 
Sexologisk rådgiver kan ofte hjelpe med øvelser og parterapi for å finne tilbake til lyst og tenning.

Kan vaginisme bli bedre? 
 
Det tar tid og energi, men de fleste kvinner med vaginisme blir mye bedre med behandling. Det finnes oftest ingen rask og enkel løsning, men mange blir smertefri uten vaginale spenninger og smerte etterhvert. Selv med vaginisme kan mange kvinner fortsatt oppnå et bra seksualliv ved å ha sex på andre måter enn vaginalt samleiet.

Les om bruk av vaginal dilatator

Vaginisme. Foto: Eva Rylander, ISSVDarkiv

Vaginisme. Foto: Eva Rylander, ISSVDarkiv