Kjønnsvorter

Kjønnsvorter skyldes smitte med humant papillomavirus, forkortes til HPV. Minst 70 % av alle som har sex vil bli smittet med HPV i løpet av livet. Bare én av ti får synlige kjønnsvorter. Kjønnsvorter går over av seg selv, men kan ta litt tid. HPV som gir vorter er helt ufarlig.

skjell_rosa

Hva er kjønnsvorter?

Kjønnsvorter, også kalt kondylomer, skyldes smitte av et virus som heter HPV. Det finnes mange typer HPV, og de fleste gir ikke vorter. Kun vorter på penis, rundt skjedeåpningen eller i huden rundt kjønnsorgan og endetarmsåpning kalles kjønnsvorter, men man kan også få vorter av andre typer HPV på fingre og føtter.

Symptomer

Kjønnsvorter kan variere i størrelse og utseende. Noen er små, hudfargede og flate, andre kan være mer knudrete og hvite. Antallet varierer også. Noen får bare én, mens andre får mange vorter. I tillegg til vortene kan noen få kløe, svie og små sprekker i hud og slimhinner. De fleste med HPV-virus får ingen vorter, eller så små og usynlige vorter at de ikke er plagsomme. En sjelden gang kan også de usynlige vortene gi kløe, svie og små sprekker i hud og slimhinne.

Er det farlig?

Kjønnsvorter er ikke farlig. Huden vil etterhvert bli helt normalisert, selv om det tar tid. Mange er bekymret da de har hørt at HPV kan gi kreft. Det er da viktig å vite at den typen HPV som gir vorter ikke er det samme HPV viruset som gir økt risiko for livmorhalskreft. Du har derfor ingen økt risiko for livmorhalskreft selv om du har kjønnsvorter.

Behandling

Vorter kan behandles, men det er kun nødvendig hvis man har plager. Er man i et fast forhold har sannsynlig begge to viruset, og man kan vente til vortene går over av seg selv. Uten behandling vil kroppens immunforsvar vanligvis fjerne vortene innen 12-18 måneder, eller før. De vil ofte forsvinne raskere med behandling. Det finnes flere former for behandling, men du trenger resept av lege for å kjøpe disse.

Noen får vortene tilbake enten spontant eller etter behandling. Det kan bety at man er smittet med et annet HPV, men oftest er det de samme vortene. Grunnen er at kroppen selv må selv bli kvitt viruset, som kan ligge lagret i kroppen over lengre tid.

Pensling: For vorter som sitter utenfor slimhinnene kan man bruke pensling med et middel som heter Condyline. Dette er det billigste alternativet. Slik bruker du penslemiddelet: Du skal pensle direkte på selve vortene. Prøv å unngå normal hud. Middelet skal tørke etter at du har penslet det på, og før du kler på deg. Middelet skal ikke vaskes av etterpå. En kur tar en uke og består av pensling morgen og kveld i tre dager, og deretter en pause i fire dager. Du skal ikke ta mer enn fem kurer på rad.

Krem: Aldara er en krem som man kan smøre på området med vorter. Den har litt bedre effekt, slik at færre får vorter tilbake etter behandlingen. Den er dyrere enn pensling med Condyline. Slik bruker du kremen: Smør Aldara på vortene om kvelden, tre ganger per uke (for eksempel mandag, onsdag og fredag). Ha minst en dag pause mellom behandlingen. Kremen skal gnis inn i huden til den ikke lenger er synlig og ikke vask området før neste morgen. Lukk porsjonspakken med tape etter bruk så kremen ikke er i kontakt med luft.

Frysing eller laser: Noen ganger virker ikke behandling med pensling eller krem. Andre ganger sitter vortene på et sted som gjør det vanskelig å behandle selv. Fastelegen kan fryse på vortene med nitrogengass, evt henvise deg videre til en hudlege. Hudlegen kan forsøke å fjerne vortene med laser eller frysing, men det krever oftest gjentatte behandlinger. Behandlingen er trygg, og vil ikke skade huden. Du kan bli henvist til hudlege av fastlegen, eller henvende deg direkte til en privat hudlege. Da trenger du ikke henvisning først, men du må regne med en mye høyere pris.

Diagnose

Det kan anbefales å få en lege til å undersøke om du har kjønnsvorter. Det er fordi det finnes mye som kan minne om kjønnsvorter, men som er noe helt annet. Talgkjertler, mollusker, kviser og betente hårsekker kan se ut som kjønnsvorter. Man tar ikke blodprøver for å undersøke om man har HPV.

Smitte

For å få kjønnsvorter må du ha blitt smittet av HPV. Viruset sitter i huden og smitter ved hudkontakt. Kondom beskytter til en viss grad, men bare hvis den dekker området som har viruset. Når vortene er borte er det mindre risiko for smitte. Kondylomer er vanlig og ikke farlig, man er derfor ikke pliktig til å si ifra til tidligere partnere slik man skal gjøre ved for eksempel klamydia.

Vaksine

Det finnes en vaksine mot de mest vanlige HPV-typene som gir risiko for livmorhalskreft og kjønnsvorter. Denne heter Gardasil 9. Vaksinen vil ikke hjelpe mot kjønnsvorter som du alt har fått, men kan hindre deg i å bli smittet av de mest vanlige varianter av HPV i fremtiden.

Kondylomer. Foto: EvaRylander, ISSVDarkiv.

Kondylomer. Foto: EvaRylander, ISSVDarkiv.